HR-1989-86-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1989-02-21 |
| Publisert: | HR-1989-00086k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 86 K/1989, jnr 292/1988 |
| Parter: | Cadazzo Norge A/S (advokat Leif Petter Madsen) mot AB Brøderna Franninge (advokatfirmaet Haneborg og Moen v/advokat Viggo Lange). |
| Forfatter: | Skåre, Bugge, Langvand |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §365, Domstolloven (1915) §153, §360, §364, §372, §97 |
Ved Alstahaug herredsretts dom 4. februar 1988 ble Cadazzo Norge A/S dømt til å betale AB Brøderna Franninge svenske kroner 88.748 med tillegg av renter. Beløpet var differansen mellom krav og motkrav i et forretningsmellomværende.
Herredsrettens dom ble 10. februar 1988 forkynt for Cadazzo Norge A/S ved prosessfullmektig. Selskapet påanket 6. april 1988 avgjørelsen til Hålogaland lagmannsrett. I påtegning på anken 7. april 1988 bekreftet Alstahaug herredsrett at anken var rettidig innkommet, og gav Cadazzo Norge A/S frist til 29. april 1988 med å "fremme nærmere begrunnet anke". 11. april 1988 krevet AB Brøderna Franninge anken avvist fordi den ikke tilfredsstilte kravene til en ankeerklæring, jf bestemmelsene i tvistemålsloven §365.
Alstahaug herredsrett avsa 19. april 1988 kjennelse om at anken skulle fremmes. I kjennelsen var bl a uttalt at retten måtte anta at feilen ved anken ikke var forsettlig.
AB Brøderna Franninge påkjærte herredsrettens avgjørelse til Hålogaland lagmannsrett som 9. juni 1988 tilskrev partenes prosessfullmektiger slik: ".....Ankeerklæringen av 6. april tilfredsstiller neppe de formelle krav i tvistemålsloven §365 nr. 4, og "anken" av 29. s.m. er avgitt etter utløpet av ankefristen. Begge feilene kan synes å være forsetlige."
Prosessfullmektigene ble bedt om å avgi uttalelse.
Cadazzo Norge A/S gav i prosesskrift 9. august 1988 til Hålogaland lagmannsrett en utførlig omtale av de nærmere omstendigheter ved utarbeidelsen av anken, herunder om kontakt med sorenskriveren. Denne skulle ha uttalt at han ville godta en anke som nevnte at det var bevisvurderingen, rettsanvendelsen og saksbehandlingen som ble angrepet på grunn av feil. Det ble også fremholdt at den mangelfulle anke ikke var forsettlig. Den kjærende part begjærte subsidiært oppreisning for oversittelse av ankefristen.
Hålogaland lagmannsrett avsa 24. september 1988 kjennelse med slik slutning:
"1. Herredsrettens kjennelse av 19. april 1988 oppheves.
2. Anken avvises.
3. Oppreisningsbegjæringen forkastes. .......... .........."
Det nærmere saksforhold fremgår av herredsrettens og lagmannrettens kjennelsesgrunner.
Cadazzo Norge A/S har ved ny prosessfullmektig, advokat Leif Petter Madsen, i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg på grunn av feil saksbehandling og feil lovanvendelse.
Cadazzo Norge A/S gjør gjeldende at herredsretten hadde kompetanse til å treffe prosessledende avgjørelser inntil tilsvarsfristen var ute, jf tvistemålsloven §365 nr. 1, §364 og §372. Fristforlengelse etter tvistemålsloven §360 faller innenfor denne kompetansen. Telefonsamtalen mellom advokat Forsberg og sorenskriveren må ses som en forhåndsavgjørelse i spørsmålet om å gi en frist for å rette feil. Herredsretten har tatt i mot anken og satt frist for å rette manglene i den. Det kan ikke få noen betydning at herredsretten på ny tar stilling til spørsmålet i kjennelses form 19. april 1988. Lagmannsretten har riktig lagt til grunn at heredsretten ikke hadde kompetanse til å avgjøre om anken skulle fremmes, men det er ikke det herredsretten har gjort. Den har gitt frist til å rette anken, og deretter oversendt til lagmannsretten saken med anken i rettet stand. Lagmannsretten kan ikke overprøve herredsrettens innvilgelse av rettingsfrist. Dette hevdes å følge av en antitetisk fortolkning av tvistemålsloven §360 annet ledd, siste punktum. Når lagmannsretten likevel avviser anken, begår den en saksbehandlingsfeil. Også herredsrettens kjennelse 19. april 1988 må oppheves, da retten har overskredet sin kompetanse. Tilbake står en anke som er rettet innen den frist herredsretten satte for retting.
Subsidiært gjøres det gjeldende at retten i forbindelse med oppreisningsbegjæringen har tatt feil i vurderingen av om det er utvist forsett. Lagmannsretten synes å ha lagt til grunn at det var tilstrekkelig at advokat Forsberg var klar over at den opprinnelige anken var mangelfull. Det hevdes at forsettet også må omfatte virkningene av mangelen. Lagmannsretten har feilaktig tillagt advokat Forsberg at han forstod at sorenskriveren ikke hadde adgang til å gi fristutsettelse.
Hensynet til motparten taler ikke mot oppreisning, og det er sannsynlig at anken ville ført frem. Det ville være sterkt urimelig om parten skulle lide for feil som verken sorenskriveren eller prosessfullmektigen klarte å unngå.
Cadazzo Norge A/S har nedlagt slik påstand:
"Prinsipalt:
1. Herredsrettens kjennelse av 19. april 1988 oppheves.
2. Lagmannsrettens kjennelse av 24. september 1988 oppheves og behandlingen avvises fra lagmannsretten.
3. I hovedsaken: Anken fremmes.
Subsidiært:
Det gis oppreisning for oversittelse av ankefristen.
I begge tilfeller:
Den kjærende part tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg med tilsammen kr 5.000,- kronerfemtusen - ."
AB Brøderna Franninge har tatt til motmæle i kjæremålet og vist til at det ikke er adgang til å gi frist for å rette en ankeerklæring når feilen er forsettlig. Herredsretten hadde ikke adgang til å dispensere fra dette vilkår. Advokat Forsberg var klar over at anken var mangelfull og ikke tilfredsstilte minimumskravene i tvistemålsloven §365. Det har formodningen mot seg at han ikke også kjente følgene av å sende inn en mangelfull ankeerklæring. Uansett er det etter domstolsloven §153 ikke adgang til å gi oppreisning idet feilen er forsettlig. Det er ikke tilstrekkelig grunn til å gi oppreisning at parten i tilfelle må lide for prosessfullmektigens feil.
AB Brøderna Franninge har nedlagt slik påstand:
"1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
2. Kjæremålsmotparten tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg med tilsammen kr 5.000.-."
Høyesteretts kjæremålsutvalg vil bemerke:
Som det fremgår av anførslene og de nedlagte påstander, er partene enige om at lagmannsretten med rette opphevet herredsrettens kjennelse av 19. april 1988. Den kjærende part hevder imidlertid at lagmannsretten, uansett herredsrettens feil da den avsa kjennelsen, skulle ha lagt avgjørende vekt på den frist herredsretten hadde satt for innlevering av ny ankeerklæring, og på den fullstendige anke som deretter innkom.
Utvalget er ikke enig i dette. Herredsretten kunne etter tvistemålsloven §97 sette frist for retting av anken, men bare forutsatt at feilen ikke var forsettlig. Utvalget er enig med lagmannsretten i at den kunne prøve om feilen var forsettlig, og utvalget kan ikke se at det foreligger noen mangel ved lagmannsrettens begrunnelse.
Heller ikke den subsidiære anførsel om oppreisning kan føre fram. Lagmannsretten har lagt til grunn at det foreligger forsettlig fristoversittelse, og at oppreisning ikke kan gis. Utvalget er enig med lagmannsretten.
Etter dette må kjæremålet forkastes. Etter resultatet må kjæremotparten tilkjennens saksomkostninger. Beløpet settes til 1.000 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.