HR-1989-867-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1989-06-08 |
| Publisert: | HR-1989-00867s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr. 867/1989, jnr 418/1989. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Holmøy, Schei, Philipson |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §31, Straffeloven (1902) §52, §53, §54, §63, §22, §24, Straffeprosessloven (1981) §350 |
Halden forhørsrett avsa 20. april 1989 dom med denne domsslutning: "A f.nr. 18.februar 1947.xxxxx dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31, første, annet og tredje ledd, jfr. §22 første ledd og vegtrafikkloven §31 første ledd jfr. §24 første ledd hvormed sammenholdes med straffeloven §63 annet ledd til en straff av fengsel i 24 -tjuefire- dager samt en bot til statskassen på kr. 25.000,00 -kronertjuefemtusen- subsidiært 25 -tjuefem- dager fengsel." Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av dommen.
Domfelte har anket over straffutmålingen.
Høyesteretts kjæremålsutvalg finner enstemmig at anken bør tas til følge, og at vilkårene etter straffeprosessloven §350 første ledd er tilstede, slik at utvalget kan avgjøre saken.
Domfelte har anført at fengselsstraffen burde vært gjort betinget hensett til hans helsemessige situasjon. Utvalget forstår det slik at anken også gjelder den ubetingede bot.
Domfelte er dømt for å ha kjørt bil i påvirket tilstand natt til 22. desember 1988. Blodprøve tatt en time etter kjøringen viste 0,84 promille alkohol etter fradrag for sikkerhetsmargin. Domfellelsen gjelder også kjøring uten førerkort ved en senere anledning.
Domfelte er tidligere dømt for å ha kjørt bil i påvirket tilstand. Handlingen fant sted i september 1981. Ved gjentatt promillekjøring skal det normalt reageres med ubetinget fengsel og bot, jf vegtrafikkloven §31 tredje ledd annet punktum. Utvalget finner imidlertid å måtte legge til grunn at det i den foreliggende sak foreligger ekstraordinære forhold. I tilknytning til domfeltes anke er det fremkommet opplysninger om domfeltes psykiske tilstand som er av en slik karakter at utvalget finner at fengselsstraffen bør gjøres betinget. Forhørsretten var ukjent med forholdet, da domfelte ved sin forklaring for forhørsretten ikke tok dette opp.
Av erklæring fra domfeltes behandlende lege som er innhentet i anledning anken, fremgår at domfelte i lengre tid har hatt alvorlige psykiske problemer. Det er videre opplyst at domfeltes situasjon var spesiell vanskelig på den tid kjøringen fant sted, da det da også hadde oppstått konflikter i hans ekteskap. Utvalget finner etter forholdene at fengselsstraffen bør gjøres betinget. Man finner ikke grunn til å gjøre endring i den bot som er fastsatt av forhørsretten.
Domsslutning.
I forhørsrettens dom gjøres den endring at fullbyrdelsen av fengselsstraffen utsettes etter reglene i straffeloven §52, §53 og §54 med en prøvetid på 2 - to - år.