HR-1989-935-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1989-06-21 |
| Publisert: | HR-1989-00935s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr. 935/1989, jnr. 428/1989. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Sinding-Larsen, Philipson, Schei |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §229, §11, §128, §19, §2, §326, §339, §45, §52, §53, §54, §62, §63, Veitrafikkloven (1965) §24, §31 |
Nedenes herredsrett avsa den 23. desember 1985 dom med slik domsslutning:
1. A, født xx.xx.1963, dømmes for overtredelse av straffeloven §229 første ledd, første straffalternativ, §128, §326 nr. 2, straffeloven §339 nr. 2, jfr. politivedtektene for Arendal av 29. mai og 11. september 1967, stadfestet av Justisdepartementet 29. april 1968 §45, jfr. §11 første ledd og politivedtektene for Øyestad kommune, stadfestet av Justisdepartementet den 21. oktober 1936, §19, jfr. §2, 2. ledd, hvoretter fortæring av rusdrikk på offentlig vei er forbudt, vegtrafikkloven §31, første ledd, jfr. §24 første ledd, til en straff av fengsel i 75 - syttifem - dager.
Straffeloven §54 nr. 3, §62 første ledd og §63, annet ledd er iakttatt.
3. Han dømmes til å betale saksomkostninger til det offentlige med kr. 500 - kroner femhundre.
2. Han dømmes til innen 14 - fjorten - dager å betale kr. 450 - kronerfirehundreogfemti 00/100 - i erstatning til B." Når det gjelder saksforholdet og domfeltes personlige forhold, vises til herredsrettens dom.
Dommen ble forkynt for domfelte 9. januar 1986, og domfelte fikk oppsatt rettsmiddelbegjæring ved fremmøte på Arendal politikammer den 21. januar 1986. Det ble her bl.a. anført at han mente "at straffen er for høy, og han er også domfelt for forhold han ikke har begått". Av en eller annen grunn ble dommen forkynt på ny 9. april 1986, og det ble da fremsatt en ny rettsmiddelbegjæring. Domfelte er senere i flere brev bedt om å presisere rettsmiddelbegjæringen nærmere uten at disse henvendelser er blitt besvart. Resultatet er blitt at saken først er blitt sendt Høyesteretts kjæremålsutvalg den 3. juni 1989.
Høyesteretts kjæremålsutvalg finner i likhet med påtalemyndigheten at domfelte burde ha angitt om hans påstand om å være domfelt for "forhold han ikke har begått" gjaldt samtlige punkter i domfellelsen, eventuelt hvilke punkter det gjaldt. Kjæremålsutvalget finner det imidlertid ikke nødvendig å gå nærmere inn på dette, idet utvalget enstemmig finner det klart at det ikke på noe punkt er grunnlag for å samtykke i lagmannsrettsbehandling.
Utvalget finner imidlertid - likeledes enstemmig - at straffen bør gjøres betinget. Det er nå gått tre og et halvt år siden herredsrettens dom ble avsagt, og flere av de straffbare forhold ligger ca fem år tilbake i tiden. Tidsforløpet skyldes riktignok delvis domfeltes unnlatelse av å svare på henvendelser om forståelsen av rettsmiddelbegjæringen, men når svar ikke innkom innen rimelig tid, skulle begjæringen ha vært videreekspedert. Tidsforløpet er under enhver omstendighet så langt at det vil virke urimelig og uhensiktsmessig om straffen nå skal fullbyrdes.
Domslutning:
I herredsrettens dom gjøres den endring at fullbyrdelsen av straffen utsettes etter bestemmelsene i straffeloven §52, §53 og §54 med en prøvetid på 2 - to - år.