HR-1990-1027-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1990-06-28 |
| Publisert: | HR-1990-01027s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr. 1027/1990, jnr. 466/1990. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Røstad Holmøy, Langvand |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §31, §22, §33, Straffeprosessloven (1981) §388 |
A, født xx.xx.1950, er av politiet i Telemark siktet for overtredelse av vegtrafikkloven §31, første ledd, jfr. §22 første ledd. Siktelsen går ut på at han førte motorvogn 3. desember 1989 til tross for at han var påvirket av alkohol.
Etter at A hadde nektet lenger å samtykke i beslag av førerkortet, begjærte politiet Skien og Porsgrunn forhørsretts samtykke til fortsatt beslag av førerkortet. Forhørsretten avsa 15. februar 1990 kjennelse med slik slutning "I medhold av vegtrafikkloven §33 nr. 5 jfr. nr. 2, tillates førerkortet til A, født xx.xx.1950, holdt beslaglagt inntil saken vedrørende overtredelse av vegtrafikkloven §31, første ledd jfr. §22 første ledd er avgjort."
A påkjærte forhørsrettens kjennelse til Agder lagmannsrett som 2. mars 1990 avsa kjennelse med slik slutning:
"Kjæremålet forkastes."
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han gjør gjeldende at det ikke er hjemmel for førerkortbeslag i dette tilfelle. Han gjør også gjeldende at det er feil ved forhørsrettens saksbehandling ved at han ikke fikk legge frem instruksjonsboken til sin bil for å vise plasseringen av tenningslåsen i bilen.
Politiet er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål, og utvalgets kompetanse er begrenset ved bestemmelsene i straffeprosessloven §388.
I anledning av kjæremålet over lovanvendelsen bemerkes at hjemmel for førerkortbeslag finnes i vegtrafikkloven av 18. juni 1965 nr. 4, §33 nr. 1, jfr. nr. 5. Utvalget kan ikke se at lagmannsretten har tolket denne bestemmelse uriktig. Den konkrete anvendelse av loven på det foreliggende tilfelle kan utvalget ikke prøve. Den kjærende parts angrep på saksbehandlingen gjelder forhørsrettens behandling som ikke kan påkjæres til kjæremålsutvalget.
Kjæremålet vil etter dette bli å forkaste.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.