HR-1990-1029-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1990-06-28 |
| Publisert: | HR-1990-01029s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 1029/1990, jnr 264/1990. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Røstad, Holmøy, Langvand |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §257, §260, §52, §53, §54, §62, §63, Veitrafikkloven (1965) §12, §22, §24, §31, §3, Straffeprosessloven (1981) §350 |
Trondheim byrett avsa 26. april 1990 dom med denne domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1969, dømmes for overtredelse av straffeloven §257, straffeloven §260 tredje ledd, jfr. første ledd, vegtrafikkloven §31, første og annet ledd, jfr. §22 første ledd, samme lov §31 første ledd, jfr. §3, §12 annet ledd og §24 første ledd, alt sammenholdt med straffeloven §62 og §63 annet ledd til en straff av fengsel i 30 - tretti - dager.
2. Saksomkostninger idømmes med kr. 1.000,- - etttusen - kroner."
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av dommen.
Domfelte har påanket dommen på grunn av straffutmålingen. Det er gjort gjeldende at det er såvidt mange særegne omstendigheter ved denne sak at straffen burde kunne gjøres betinget.
Høyesteretts kjæremålsutvalg er enstemmig kommet til at dommen i henhold til anken bør endres til gunst for domfelte, jf regelen i straffeprosessloven §350 første ledd nr. 3.
Utvalget vil fremholde at de straffbare forhold har en noe særegen bakgrunn. De er knyttet til en situasjon hvor domfelte ved bilkjøring var sammen med andre ungdommer som hadde festet sammen.
Under bilkjøringen oppstod en situasjon hvor domfelte overtok kjøringen - under omstendigheter som innebar overtredelse av straffeloven §260, men som ellers atskiller forholdet fra alminnelig brukstyveri. Tilsvarende gjelder i noen grad for bensintyveriet. Disse omstendigheter kunne i en isolert vurdering av forholdene straffbare etter §260 og §257 tilsi betinget fengselsstraff, mens domfeltes forgåelser mot vegtrafikkloven har en såvidt graverende karakter at de normalt måtte lede til ubetinget fengselsstraff. Dette synes også å tre frem i den påstand som aktor la ned for byretten, om en fengselsstraff på 36 dager, hvorav 21 dager skulle gjøres betinget.
Utvalget er likevel kommet til at det nå er grunnlag for å gjøre hele fengselsstraffen betinget, og i dommen inkludere en ubetinget bot.
Man har da lagt vekt på at forholdene nå ligger 2 år og 2 måneder tilbake i tiden. Man har også bemerket at domfelte som har eneomsorg for en datter på 2 år, skal ha fått fast arbeid fra 5 d.m., jf påtegning om forkynnelse av byrettens dom.
Inkludert i den betingede fengselsstraff skal etter dette inngå en ubetinget bot, som utvalget fastsetter til kr. 5.000,- subsidiært fengel i 10 dager.
Domsslutning:
I byrettens dom gjøres disse endringer:
Fullbyrdelsen av fengselsstraffen utsettes etter reglene i straffeloven §52, §53 og §54 med en prøvetid på 2 - to - år.
I medhold av straffeloven §52 nr 3 dømmes A til å betale en bot på 5000 - femtusen - kroner, subsidiært fengsel i 10 - ti - dager.