HR-1990-1088-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1990-06-29 |
| Publisert: | HR-1990-01088s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 1088/1990, jnr 61/1990. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Røstad, Holmøy, Langvand |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §31, Straffeloven (1902) §52, §53, §54, §22, Straffeprosessloven (1981) §350 |
Trondheim forhørsrett avsa 23. november 1989 dom med denne domsslutning:
"A, født xx.xx.1958 dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31, første og annet ledd jfr. §22, første ledd til en straff av fengsel i 21 - tjueen - dager samt en bot stor kr. 4.000,- - firetusen - kroner subsidiært fengsel i 10 - ti - dager."
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av dommen.
Domfelte har påanket dommen på grunn av straffutmålingen. I avhør av domfelte for nærmere begrunnelse av anken fremkom mer utførlige opplysninger om hennes personlige og sosiale forhold.
Kjæremålsutvalget fant at det her var grunnlag for å få domfeltes livsforhold nærmere belyst, og bad om at det ble fremskaffet ytterligere opplysninger.
Slike opplysninger er blitt vedlagt saken som på ny er oversendt utvalget, ved riksadvokatens ekspedisjon av 25. juni 1990.
Høyesteretts kjæremålsutvalg er enstemmig kommet til at dommen i henhold til anken bør endres til gunst for domfelte, jf. straffeprosessloven §350 første ledd nr. 3.
Den promillekjøring som dommen gjelder, skal etter lov og rettspraksis i alminnelighet medføre ubetinget fengselsstraff og bøtestraff, slik forhørsretten fastsatte. Etter domsavsigelsen er det imidlertid skaffet til veie opplysninger som gir grunnlag for å fravike den alminnelige ordning.
I erklæring avgitt av lege 28. februar 1990 er det gitt utførlige opplysninger om domfeltes familieforhold - med belastning som følge av tidligere samboforhold - tilpasningsproblemer hos barn og egen utdannelsessituasjon. I legeerklæringen er blant annet uttalt at det må være klart at domfelte ikke kan unnvære sine barn i 3 uker og ihvertfall er det umulig for hennes barn å unnvære domfelte i det tidsrommet. Det heter videre i erklæringen: "Dette vil bety en påkjenning for denne lille familien som den knapt vil tåle. Fra et barnevernsynspunkt og som lege for A må jeg bestemt fraråde at hun soner sin dom. Jeg betrakter soningen i dette tilfelle som uhensiktsmessig, farlig..." Dette sistnevnte aspekt er berørt på et annet sted i erklæringen hvor det er fremholdt at domfelte etter domsavsigelsen dekompenserte og "fikk et kraftig vekttap samt anorexiproblemer. Hennes vekt er nå stabil, men jeg frykter for forverring under evt. soning."
I betraktning av de særegne problemer og belastninger som en soning ville kunne medføre for domfelte og hennes barn, er utvalget kommet til at fengselsstraffen bør gjøres betinget.
Domsslutning:
I forhørsrettens dom gjøres den endring at fullbyrdelsen av fengselsstraffen utsettes etter reglene i straffeloven §52, §53 og §54 med en prøvetid på 2 - to - år.