HR-1990-1103-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1990-06-29 |
| Publisert: | HR-1990-01103s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 1103/1990, jnr 277/1990. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Holmøy, Langvand, Backer |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §31, Straffeprosessloven (1981) §388, §6 |
A, født xx.xx.1956, er siktet forovertredelse av vegtrafikkloven §31 første ledd, jf. §6 annet ledd, for å ha kjørt motorsykkel med en hastighet av 119 km/t utenfor tettbygd strøk hvor fartsgrensen er 80 km/t.
Trondheim forhørsrett avsa 11. april 1990 kjennelse med slik slutning:
"Uttrøndelag politikammer gis adgang til å beslaglegge A s førerkort for et tidsrom av inntil 5 - fem - måneder."
A påkjærte forhørsrettens kjennelse til Frostating lagmannsrett, som 23. april 1990 avsa kjennelse med slik slutning:
"Uttrøndelag politikammer gis adgang til å beslaglegge førerkort tilhørende A inntil rettskraftig avgjørelse foreligger, dog ikke utover 24. august 1990."
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han mener det ikke foreligger skjellig grunn til å mistenke ham for å ha forholdt seg som beskrevet i siktelsen. Det knytter seg etter siktedes mening mange usikkerhetsmomenter til den fartsmålingen som ble foretatt av politiet. Politimannen som foretok målingen startet målingen på et tidspunkt hvor han holdt en lavere hastighet som siktede. På grunn av at politimanen måtte aksellere og hastigheten derved ble ujevn, kan han ikke ha foretatt en korrekt gjennomsnittsmåling av siktedes hastihet. Den type motorsykkel siktede kjørte, en off-road sykkel, har ikke særlig aksellerasjonskraft. Siktede mener at han etter forbikjøring av noen biler igjen slakket ned til lovlig hastighet. Han er ovebevist om at han alle fall ikke har holdt en hastighet på over 95 km/t. Siktede mener at fartsmålingen antakelig er blitt foretatt på en strekning hvor motorsykkelen aksellerte noe, samtidig som starttidspunktet for målingen er usikkert.
Siktede hevder videre at førerkortbeslaget er et uforholdsmessig inngrep ovenfor ham. Han er avhengig av førerkortet i jobbsammenheng og står nå i fare for å miste sitt arbeide. Det er lagt ned slik påstand:
"Kjæremålet tas til følge"
Politiet er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Det foreligger et kjæremål over lagmannsrettens kjennelse som er avsagt etter kjæremål. Kjæremålsutvalget kan da bare prøve lagmannsrettens lovtolking og saksbehandling, jf. straffeprosessloven §388.
Kjæremålet er i dette tilfelle først og fremst rettet mot lagmannsrettens bevisvurdering, som utvalget ikke kan prøve ved videre kjæremål. Utvalget kan heller ikke prøve lagmannsrettens konkrete vurdering av om førerkortbeslaget er et uforholdsmessig inngrep.
Kjæremålet blir etter dette å avvise.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet avvises.