HR-1990-1331-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1990-08-16 |
| Publisert: | HR-1990-01331s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 1331/1990, jnr 339/1990. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Sinding-Larsen, Skåre, Hellesylt |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §195, Straffeprosessloven (1981) §391, §392, §196, §207, §62 |
Hålogaland lagmannsrett avsa 11. november 1988 dom med slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1950, dømmes for overtredelse av straffeloven §195 første ledd, 1. straffealternativ, §195 første ledd, annet straffalternativ, §196 første ledd, §207 første ledd, første straffalternativ og §207, første ledd, annet straffalternativ, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd, til en straff av fengsel i 3 - tre - år. Herfra går 85 - åttifem - dager for varetektsfengsling.
2. Saksomkostninger idømmes ikke."
Alle de straffbare forholdene gjelder seksuelt misbruk av domfeltes datter B, født xx.xx.1971.
A begjærte saken gjenopptatt ved begjæring 15. januar 1990 til Hålogaland lagmannsrett under henvisning til straffeprosessloven §392 annet ledd, jf. også §391 nr. 1 angående falske vitneprov.
Hålogaland lagmannsrett avsa 25. april 1990 kjennelse med slik slutning:
"Begjæringen forkastes."
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet er angitt å gjelde saksbehandlingen ved lagmannsretten og tolkningen av lovforskrift.
Lagmannsretten har gjengitt statsadvokatens anførsel til begjæringen. Statsadvokatens anførsel er meget mangelfull fordi statsadvokaten ikke har vurdert det bevismaterialet som ble lagt frem i begjæringen og som dokumenterer at det har forekommet falske vitneforklaringer både under rettsforhandlingene og under politiets etterforsking. Statsadvokatens anførsel bidrar ikke til å belyse saken, og det bes om at kjæremålsutvalget ser bort fra statsadvokatens anførsel.
Det er ikke riktig som lagmannsretten bemerker at det ikke er anført konkrete dokumenterbare forhold som gir grunnlag for påstandene om falske og uriktige forklaringer. De anførsler som utvalget oppfatter som realiteten i kjæremålet i tillegg til det som er gjort gjeldende i gjenopptagelsesbegjæringen, og som er begrunnelsen for at han skal være uskyldig dømt er: "- den fornærmedes, Bs sted- og tidsangivelse i X i 1983 er uriktig. De personer som hun oppgir var med på turen, kan avkrefte dette.
Dessuten kan jeg dokumentere at jeg i 1983 overhodet ikke var på noen fisketur, fordi jeg arbeidet i Sør-Norge fra mai til august det året. Hennes forklaring er falsk når hun bruker min fars dødsfall det året som bevis på at hun "husker" årstallet spesielt. Hun har også endret endel på det hun tidligere påsto, skjedde på turen. Den fornærmede, B var ikke på foreldrenes soverom om kvelden den 7. februar 1988. - at Cs forklaring om at hun var på guttenes soverom om kvelden den 7. februar 1988, og hjalp sønnen D med leksene og at hun derfra gikk inn på soverommet hvor B satt på sengekanten. Dette kan jeg dokumentere ved vitneprov er uriktig. - at Bs forklaring til psykolog E om samleie med sin far bl.a. i "jordgammer" er falsk fordi det ikke finnes jordgammer i områdene omkring Y hvor jeg vanligvis ferdes under jakt, fiske og bærsanking. - at B forvrenger sannheten der hun påstår at det var en jente og ikke en gutt sammen med henne på baderommet, da jeg kom hjem og overrasket henne naken på baderommet. - at jeg ved målsatt tegning av boligen kan påvise hvor ualminnelig usannsynlig det kan være, at en far går inn på soverommet og gjennomfører samleie med sin datter, mens moren oppholder seg i stua, bare noen få meter fra soveromsdøra. På dette punkt begjærer jeg om at det foretas uhildet psykiatrisk undersøkelse av meg for å avkrefte eller bekrefte at jeg er en slik person som er istand til å foreta slikt. - at jeg kan bevise at F har avgitt falsk forklaring til politiet om jeg i hans påsyn har brettet opp blusen på B, klappet hendene av stolthet på hennes bare bryster, og skrytt av hvor deilige brystene hennes er. Så sent som før jul 1989, sprer den samme mannen rykter om at jeg skal ha vist fram nakenbilder av min datter B, til mine jaktkamerater. Anmeldelse av dette avviste politiet. - at psykolog Es faglige vurderinger av den fornærmede bygger på de samme uetterrettteligheter som B har framsatt overfor politiet og i retten. - at jeg på grunnlag av foranstående, har grunnlag for å påstå at anmeldelsen ved G er bygget på falske og oppdiktede mistanker, pønsket av henne alene eller i samråd med de øvrige som opptrer på anklagesiden. - at jeg kan bevise at politiets etterforsker i Y har forhåndsdømt meg allerede ved opptakten til saken, diskutert dette med utenforstående og forsømt sin etterforskerplikt."
Det er riktig at alle vitnene ble ført for lagmannsretten eller var innstevnet av A og frafalt under saken. På grunn av språkvanskeligheter fikk advokaten sin vilje igjennom om å frafalle endel vitner, men A var i mot dette.
Med bakgrunn i foranstående, jf. også politianmeldelsen mot vitner i saken, anses betingelsene til stede for gjenopptagelse, jf. straffeprosessloven §392 siste ledd, jf. også §391.
Det gjøres også gjeldende at lagmannsretten har tolket straffeprosessloven §391 nr. 1 og 3 samt §392 siste ledd feil.
Det er ikke lagt ned særskilt påstand i kjæremålet.
Påtalemyndigheten har gjort gjeldende at lagmannsrettens kjennelse er riktig, og at vilkårene for gjenopptagelse ikke er til stede, verken etter straffeprosessloven §391 nr. 3 eller straffeprosessloven §392 annet ledd.
Høyesteretts kjæremålsutvalg er enig med lagmannsretten i at gjenopptakelsesbegjæringen må forkastes.
Etter straffeprosessloven §392 nr. 1 kan en sak kreves gjenopptatt dersom et vitne har gitt falsk forklaring i saken og det ikke kan utelukkes at dette har invirket på dommen til skade for siktede. Etter straffeprosessloven §391 nr. 3 kan saken også kreves gjenopptatt dersom det opplyses en ny omstendighet eller skaffes frem et nytt bevis som synes egnet til å føre til frifinnelse.
Utvalget er enig med lagmannsretten i at det som er fremlagt, ikke viser at det er gitt falske eller uriktige forklaringer i saken. Det er også vanskelig å se at eventuelle unøyaktigheter f.eks om tidspunkter kan ha hatt noe å si for avgjørelsen av skyldspørsmålet. Utvalget er enig med lagmannsretten i at vilkårene heller ikke foreligger for gjenopptakelse etter straffeprosessloven §392 annet ledd.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.