HR-1990-137-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1990-03-22 |
| Publisert: | HR-1990-00137k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 137 K/1990, jnr 54/1990 |
| Parter: | Fyresdal Vel (advokat Arne Meltvedt) mot Fridtjov Sørbø (advokat Per Urdahl). |
| Forfatter: | Sinding-Larsen, Dolva, Schei |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §180, Avtaleloven (1918) §36, §54 |
Ved testament datert 9. oktober 1984 bestemte Tordis Jørgensen Veum at Tonje Strøm skulle ha forkjøpsrett til hennes eiendom, Munkedamsveien 98 i Oslo, på nærmere angitte vilkår, og at hennes eiendeler forøvrig - med unntak av nærmere angitt innbo - skulle tilfalle Fyresdal Vel. Det ble samtidig satt opp en separat erklæring om forkjøpsrett for Tonje Strøm som ble tinglyst på eiendommen.
22 april 1985 tilbakekalte Tordis Veum "...alt som måtte være skrevet nevnte dag (9 oktober 1984, rettens anmerkning) om fordel for noen mens jeg ennå er i live såvel som arv eller legat når jeg er borte."
8. mai 1985 opprettet Tordis Veum nytt testament. Hun innsatte en rekke personer som legatarer til nærmere spesifiserte gjenstander blant innboet. Dessuten bestemte hun at Fridtjov Sørbø skulle arve Munkedamsveien 98 på betingelse av at han betalte 400.000 kroner til Fyresdal Vel, 100.000 kroner til Else Daldorff og 25.000 kroner til Røde Kors Klinikk. Det øvrige hun etterlot seg skulle tilfalle nevøen Rolf Daldorff.
Da Rolf Daldorff døde, skrev Tordis Veum 12. januar 1986 tilleggstestament hvoretter blant annet Rolf Daldorff og Else Daldorff gikk ut som begunstigede. Tordis Veum innsatte samtidig Fridtjov Sørbø som arving av det som var igjen etter henne når legatarene var fyldestgjort.
Tordis Veum forsøkte senere å få Tonje Strøm til å frafalle den forkjøpsrett hun var tilsagt til Munkedamsveien 98. Da hun ikke var villig til det, reiste Tordis Veum ved stevning av 30. april 1986 søksmål mot Tonje Strøm.
Ved Tordis Veums død 1. august 1986, overtok Fridtjov Sørbø boet som testamentsarving og trådte inn i saken mot Tonje Strøm. Ved Asker og Bærum herredsretts dom 20. januar 1987 ble Tonje Strøms forkjøpsrett ansett bortfalt etter avtaleloven §36, og Fridtjov Sørbø ble frifunnet i motsøksmålet. Motsøksmålet bestod i at Tonje Strøm krevet å få kjøpe Munkedamsveien 98 for 3.100.000 kroner.
Etter at dommen i tvisten mellom Fridtjov Sørbø og Tonje Strøm ble kjent for Fyresdal Vel, reiste foreningen sak mot Fridtjov Sørbø med påstand om at Tordis Veums testament/erklæring av 22. april 1985, testament av 8. mai 1985 og testament av 12. januar 1986 skulle kjennes ugyldige.
I denne tvisten avsa Asker og Bærum herredsrett 14. april 1989 dom med slik domsslutning:
"1. Tordis Veums testament/erklæring av 22. april 1985, testament av 8. mai 1985 og testament av 12. januar 1986 kjennes ugyldige.
2. Fridtjof Sørbø betaler innen 2 - to - uker til Fyresdal Vel saksomkostninger med kr 88.235,- kroner åttiåttetusentohundreogfemogtredve."
Fridtjof Sørbø hadde for herredsretten lagt ned påstand om at han skulle frifinnes for så vidt gjaldt testamentet av 22. april 1985, og at tvisten om testamentene av 8. mai 1985 og 12. januar 1986 skulle avvises, men retten foretok ingen nærmere drøftelse av avvisningsspørsmålet.
Fridtjov Sørbø anket herredsrettens dom til Eidsivating lagmannsrett med tilsvarende påstand som for herredsretten, nemlig frifinnelse for så vidt gjaldt tilbakekallelsen av testamentet datert 22. april 1985, og avvisning, subsidiært frifinnelse, når det gjaldt gyldigheten av testamentene datert 8. mai 1985 og 12. januar 1986.
Eidsivating lagmannsrett forente ankesaken mellom Tonje Strøm og Fridtjov Sørbø til felles behandling med ankesaken mellom Fridtjov Sørbø og Fyresdal Vel, og avsa 29. november 1989 dom og kjennelse. Tvisten mellom Fridtjov Sørbø og Fyresdal Vel ble avgjort ved kjennelse med slik slutning:
"1. Saken avvises.
2. Hver av partene bærer sine egne omkostninger for herredsretten.
3. Fyresdal Vel pålegges innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av denne kjennelse å betale Fridtjof Sørbø saksomkostninger for lagmannsretten med 66.200,- -sekstisekstusentohundre- kroner."
Fyresdal Vel har i rett tid påkjært lagmannsrettens avvisningskjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Fyresdal Vel har anført at lagmannsretten har gjort en prosessuell feil ved å avvise saken. Lagmannsretten kom til at Tordis Veums testament 22. april 1985 hvorved tidligere testasjoner til gunst for Tonje Strøm og Fyresdal Vel ble tilbakekalt, ikke var et resultat av utilbørlig påvirkning. Av den grunn tok ikke lagmannsretten standpunkt til gyldigheten av testamentet datert 8. mai 1985 med supplerende bestemmelser 12. januar 1986, men avviste saken. Lagmannsretten skulle i stedet avsagt frifinnende dom.
Fyresdal Vel har rettslig interesse i å få fastlagt at testamentet av 8. mai 1985 er fremkalt ved mislig påvirkning og dermed ugyldig selv om Fyresdal Vel derved risikerer å tape 400.000 kroner hvis tilbakekallstestamentet samtidig blir opprettholdt. For Fyresdal Vel er det imidlertid av stor betydning å få slått fast at det var Tordis Veums klare ønsker at det som var igjen etter hennes far og søster og henne selv, kom deres opprinnelige bygdesamfunn til gode. Fyresdal Vel ser det samtidig som sin oppgave å bidra til at ingen vinner rett etter testamenter som i egentligste forstand er den begunstigedes eget produkt.
Fyresdal Vel har nedlagt slik påstand:
"1. Lagmannsrettens kjennelse oppheves.
2. Fyresdal Vel tilkjennes saksomkostninger."
Fridtjov Sørbø har tatt til motmæle i kjæremålet, og gjort gjeldende at Fyresdal Vel har reist et negativt fastsettelsessøksmål. Det kreves da at Fyresdal Vel har en tilknytning til rettsforholdet som gir grunnlag for å konstatere rettslig interesse. Dessuten kreves at Fridtjov Sørbø også oppfyller betingelsene i tvistemålsloven §54 som personlig part. Testamentene av 8. mai 1985 og 12. januar 1986 tilfredsstiller disse krav.
Annerledes stiller det seg med tilbakekallelsen 22. april 1985. Denne er ikke noe testament, bare en erklæring, og den stifter ingen rett for Fyresdal Vel. Enda mindre griper erklæringen inn i rettigheter Fridtjov Sørbø har ervervet. Betingelsene for negativt fastsettelsessøksmål mot Fridtjov Sørbø er derfor ikke til stede, og kravet må avvises.
Tilbakekallelsen hadde ingen betydning for gyldigheten av testamentet 8. mai 1985. Opprettelsen av dette ville i seg selv måtte ansees som et tilbakekall av tidligere testamenter.
Når tilbakekallelsen 22. april 1985 ikke ble ansett som et resultat av en utilbørlig påvirkning, blir resultatet at Fyresdal Vel mister sine rettigheter etter testamentet av 9. oktober 1984.
Fyresdal Vel står da tilbake med rett som legatar til 400.000 kroner etter testamentet av 8. mai 1985. Fyresdal Vel kan ikke anses å ha rettslig interesse i å bli frakjent denne rett. Lagmannsretten har derfor riktig avvist søksmålet. Konsekvensene av å kunne gripe inn i andre arvingers rettsstilling ved å oppgi sin egen arverett, ville bli uheldige ved at trusselen om ugyldighetssøksmål kunne benyttes som middel til å presse frem et bedre oppgjør gjennom forlik.
Fridtjov Sørbø har nedlagt slik påstand:
"1. Kjæremålet forkastes.
2. Fyresdal Vel betaler sakens omkostninger."
Fyresdal Vel har inngitt prosesskrift 22. februar 1990 hvor det blant annet opplyses at Tonje Strøm har påanket lagmannsrettens dom til Høyesterett.
Høyesteretts kjæremålsutvalg vil bemerke:
Avvisningskjennelsen ble avsagt av lagmannsretten, og det foreligger ingen begrensning av kjæremålsutvalgets kompetanse.
Kjæremålsutvalget finner at kjæremålet må gis medhold.
Det foreliggende søksmål er et negativt fastsettelsessøksmål om gyldigheten av tre testamenter av henholdsvis 22. april 1985, 8. mai 1985 og 12. januar 1986. Fyresdal Vel hevder at alle tre er ugyldige og vant fram med sin påstand i herredsretten. Dette innebærer - dersom herredsrettens dom blir stående - at testamentet av 9. oktober 1984 ikke er gyldig tilbakekalt eller endret, slik at vellet står som arving etter dette. Etter kjæremålsutvalgets mening har Fyresdal Vel, som er arving etter testamentet av 9. oktober 1984, rettslig interesse i å få prøvet gyldigheten av alle disposisjoner av betydning for boet. Dette må det kunne få prøvet i forhold til Fridtjov Sørby bl a hensett til den stilling som arving han har etter testamentet av 12. januar 1986.
Høyesteretts kjæremålsutvalg finner etter dette at lagmannsrettens kjennelse må oppheves, og saken hjemvises til lagmannsretten til fortsatt behandling.
Fyresdal Vel har nedlagt påstand om saksomkostninger. Under henvisning til tvistemålsloven §180 annet ledd jf 172 første ledd tas påstanden til følge med 2.500 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Lagmannsrettens kjennelse oppheves, og saken hjemvises til lagmannsretten til fortsatt behandling.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Fridtjov Sørbø til Fyresdal Vel 2.500 -totusenfemhundre- kroner innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.