HR-1990-1569-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1990-09-27 |
| Publisert: | HR-1990-01569s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 1569/1990, jnr 538/1990. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Christiansen, Aasland, Halvorsen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §195, §207, §62, Straffeprosessloven (1981) §391 |
Hålogaland lagmannsrett avsa 8. november 1989 dom med slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1948 dømmes for overtredelse av straffeloven §195 første ledd, annet straffalternativ, og §207, annet straffalternativ, jfr. straffeloven §62 første ledd til en straff av fengsel i 3 - tre - år med fradrag for 1 - en - dags varetektsfengsling. Han frifinnes for post II i tiltalebeslutningen.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke."
A ble dømt for å ha hatt samleie med sin datter B, født xx.xx.1973, før hun fylte 14 år.
A begjærte saken gjenopptatt ved begjæring 31. mai 1990 til Hålogaland lagmannsrett under henvisning til straffeprosessloven §391 nr. 1 angående falske vitneprov. Han mente å kunne føre bevis for at datteren B og C hadde avgitt falske vitneforklaringer under saken, og han ba om at lagmannsretten besluttet bevisopptak av D og C.
Hålogaland lagmannsrett avsa 5. juli 1990 kjennelse med slik slutning:
"Begjæringen tas ikke til følge."
Lagmannsretten besluttet ikke å gjennomføre bevisopptak, og kom til at vilkårene for gjenopptakelse av straffesaken ikke var til stede.
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han har vist til at det ikke var riktig at han kjente til innrømmelsene datteren hadde kommet med overfor D før hovedforhandlingen, og derfor kunne hun ikke konfronteres med dem under hovedforhandlingen. Når det gjelder Cs utspill er han overbevist det skulle være en "nesestyver" til han etter et mislykket kortvarig samboerforhold.
Statsadvokaten er av den oppfatning at vilkårene for gjenopptakelse ikke er til stede, og har vist til det som ble anført for lagmannsretten.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at det i gjenopptakelsesbegjæringen til lagmannsretten - ført i pennen av domfeltes advokat - blant annet heter:
"Under forberedelsen av straffesaken var domfeltes tidligere samboer, D, påtenkt som vitne for forsvaret. Bakgrunnen var at fornærmede da det nærmet seg hovedforhandlingen uttalte at hun hadde løyet på faren. Hun ba i denne forbindelse D om å bli kjørt hjem til far for å fortelle han dette. Dette ble det av ulike årsaker ikke noe av, men overfor domfelte fastholdt fornærmede at hun ville fortelle i retten at han ikke hadde forgrepet seg mot henne. På denne bakgrunn, kombinert med at D på tiden før hovedforhandlingen ikke følte seg sterk, ble hun ikke stevnet."
Det fremgår av sitatet at tiltalte og hans forsvarer under hovedforhandlingen var kjent med fornærmedes angivelige uttalelser til D, og at fornærmede B derfor - som lagt til grunn av lagmannsretten - må forutsettes å ha blitt konfrontert med dem. Det ble ikke krevet at D måtte avhøres for retten. Utvalget kan som lagmannsretten ikke se at disse angivelige uttalelser da er tilstrekkelige til å underbygge påstanden om at fornærmede har avgitt falsk forklaring.
For Cs vedkommende er det som nevnt av lagmannsretten ingen holdepunkter for at hun skal ha avgitt falsk forklaring i saken.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.