Hopp til innhold

HR-1990-1587-S

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato: 1990-10-03
Publisert: HR-1990-01587s
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Lnr. 1587/1990, jnr. 978/1990.
Parter:
Forfatter: Christiansen, Aasland, Halvorsen
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §229, §258, Straffeprosessloven (1981) §350, §360, §99, §147, §228, §257, §291, §49, §54, §62, Veitrafikkloven (1965) §24, §31


Sand forhørsrett avsa 2. august 1990 dom med denne domsslutslutning:

"1. A født xx.xx.1970, dømmes for: 1 overtredelse av straffeloven §229 første ledd, 1. straffalternativ, 3 overtredelser av straffeloven §228 første ledd 7 overtredelser av straffeloven §258, jfr. §257 2 overtredelser av straffeloven §258 jfr. §257, jfr. §49 1 overtredelse av straffeloven §147 annet ledd, 1. straffalternativ, 2 overtredelser av straffeloven §291 1 overtredelse av veitrafikkloven §31 første ledd, jfr. §24 første ledd, første punktum.

Straffeloven §62 første ledd, 63 annet ledd, 64 annet ledd og §54 nr. 3 er gitt anmeldelse.

Forholdene er begått i tiden fra 29. januar 1989 til 29. september 1989.

Straffen settes til fengsel i 7 måneder.

I. Straffen gjøres fradrag med 2 dager for utholdt varetekt.

Straffen er en fellesstraff som omfatter betinget del av tidligere dom av 6. februar 1989, av Sand forhørsrett.

II. Siktede dømmes til innen 2 -to- uker fra dommens forkynnelse å betale erstatning til B v/innehaver, med kr. 1.873,40.

Siktede dømmes til innen 2 -to- uker fra dommens forkynnelse å betale erstatning til C med kr. 381,-."

Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av dommen.

Domfelte har i rett tid anket over forhørsrettens saksbehandling og over straffutmålingen. Anken over saksbehandlingen er begrunnet med at han ikke hadde forsvarer for forhørsretten.

Høyesteretts kjæremålsutvalg finner enstemmig at dommen må oppheves i medhold av straffeprosessloven §350 første ledd nr. 1.

I siktelsen fra Arendal politikammer, tiltrådt av statsadvokaten, var det foreslått en fellesstraff av fengsel i syv måneder. Det følger da av straffeprosessloven §99 at siktede skal ha forsvarer om retten ikke finner å burde unnlate dette i medhold av paragrafens annet punktum. Det fremgår av rettsboken at dette spørsmål ikke har vært overveiet.

Det foreligger her en absolutt feil ved saksbehandlingen som medfører at dommen må oppheves, jfr. straffeprosessloven §360 annet ledd nr. 7.

Slutning:

Forhørsrettens dom oppheves.