HR-1990-161-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1990-03-30 |
| Publisert: | HR-1990-00161k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 161 K/1990, nr 316/1988 |
| Parter: | Frode Aarum (advokat Fred Arne Gade) mot Niels A.B. Bugge (advokat Johan Hjort). |
| Forfatter: | |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §189, §251, §250, §374 |
28. september 1988 fremsatte Frode Aarum begjæring overfor Asker og Bærum skifterett om at Niels A.B. Bugges bo skulle tas under behandling som konkursbo. Skifteretten avsa kjennelse 24. oktober 1988 med slik slutning:
"1. Kokurskravet er ikkje tatt til følgje.
2. Kvar av partane ber sine sakskostnader."
Frode Aarum påanket kjennelsen til Høyesterett. Ved belsutning 19. desember 1988 av Høyesteretts kjæremålsutvalg ble anken henvist til Høyesterett.
Under saksforberedelsen for Høyesterett har advokat Fred Arne Gade på vegne av Frode Aarum provosert fremlagt et notat utarbeidet av Bugge i desember 1987 med oppstilling over eiendeler og gjeld pr dette tidspunkt.
Bugge har motsatt seg å fremlegge dette notatet, bl.a. under henvisning til at advokat Schiøtz har gitt en forholdsvis utførlig redegjørelse for innholdet under bevisopptaket, og at notatet er helt uinteressant for vurdering av Bugges status, såvel på tidspunktet for konkursbegjæringen som i dag.
I prosesskrift 23. mars 1990 har advokat Gade bedt retten pålegge Bugge å fremlegge notatet. Begjæringen er begrunet med at Bugge ikke har gitt den ankende part, og dermed retten, anledning til å kontrollere de oppgaver som er gitt om eiendeler og gjeld i England i statsautorisert revisor Falkenbergs formuesoppstilling for Bugge pr 7. desember 1988.
Det anføres videre at Bugge i forbindelse med konkurssaken har gitt uriktige opplysninger om størrelsen på aktiva og passiva, bl.a. er flere gjeldsposter med millionbeløp ikke medtatt. Dessuten har revisor Falkenberg hatt et særlig nært forrentingsmessig forhold til Bugge og Bugge Eiendoms A/S, og har i tidliger saker gått god for Bugge og selskapet der det ikke har vært grunnlag for dette (Rosenkranzgate 21-saken).
Bl.a. på denne bakgrunn anføres det at notatet fra desember 1987 er et relevant bevismiddel. Dette notatet inneholder Bugges egen oppgave og vurdering av verdier og gjeld på noe nær de samme aktiva- og passivaposter som var til behandling ved skifteretten i oktober 1988. Innholdet i notatet ble også lagt til grunn da Bugge Eiendoms A/S og kreditorfellesskapet i februar 1988 friga Bugge i forhold til hans innbetalingsplikt til selskapet. Selv om det er vanskelig å ha noen kategorisk oppfatning av bevisvekten, er det ikke åpenbart at dokumentet ikke har beviskraft, jf tvistemålsloven §189 første ledd nr. 3 jf Bøhn/Næss side 251.
Et pålegg om fremleggelse bes rettet både til Bugge og til advkoat Hambro som har fått oppstillingen av Bugge, jf tvistemålsloven §251.
Forberedende dommer har funnet at avgjørelsen bør treffes av høyesteretts kjæremålsutvalg, jf tvistemålsloven §374 fjerde ledd, og har lagt saken frem for kjæremålsutvalget med slik innstilling:
Jeg finner det sannsynlig at ankemotpartens PM utarbeidet i desember 1987 kan være egnet til å kaste lys over hans formuesstilling på tidspunktet for avgjørelsen av begjæringen om konkurs. At det er gitt forklaringer om innholdet av PM'et, kan klart ikke gi noe grunnlag for fritak for fremleggelse. Jeg kan heller ikke se at det er påberopt andre forhold som kan gi grunnlag for et slikt fritak. Spesielt påpekes at det ikke er klarlagt at det forlå noe slikt klient - advokatforhold mellom Bugge og advokat Hambro at det kan være til hinder for at Bugge pålegges å utlevere notatet.
Den ankende part har bedt om at det utferdiges pålegg om fremleggelse også overfor advokat Hambro. Den ankende part har fremlagt et brev fra advokat Dagfinn Clemetsen, som representerer advokat Hambro, hvor det fremgår at advokat Hambro ikke vil ta til motmæle mot en begjæring om at han pålegges å fremlegge dokumentet. Det må etter hans mening være tilstrekkelig at sakens parter blir hørt om spørsmålet. Jeg antar at det ikke blir aktuelt å utferdige et pålegg om fremleggelse overfor advokat Hambro, i det jeg går ut fra at Niels A.B. Bugge nå umiddelbart vil etterkomme det pålegg som gis.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålsutvalget forstår det slik at kravet om fremleggelse bygger på tvistemålsloven §250, som gjelder dokumenter i en parts besittelse. Det er forutsatt at Bugge har i alle fall en kopi av PM'et, noe han heller ikke har bestridt.
Etter §250 første ledd kan et dokument som er i en parts besittelse, kreves fremlagt når det ikke inneholder noe som parten etter reglene om vitnesbyrd ville være utelukket fra eller fritatt for å gi forklaring om.
Etter det som foreligger, finner utvalget at det må legges til grunn at foranledningen til at PM'et ble utarbeidet, var et krav fra Bugge Eiendoms A/S og selskapets kreditorer. Det dreier seg således ikke om et dokument som utelukkende ble utarbeidet til bruk for Bugge selv.
Kjæremålsutvalget kan ikke se at det er grunnlag for å anta at dokumentet inneholder noe som Bugge vil være fritatt for å forklare seg om. Utvalget viser for øvrig til innstillingen fra forberedende dommer, som utvalget kan tiltre.
Slutning:
Niels A.B: Bugge pålegges å fremlegge PM datert desember 1987.