HR-1990-1643-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1990- |
| Publisert: | HR-1990-01643s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 1643/1990, jnr. 1039/1990. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Christiansen, Aasland, Halvorsen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §228, §325, Straffeprosessloven (1981) §268, §350, §360 |
Statsadvokatene i Vestfold og Telemark utferdiget 10. mai 1990 forelegg på kr 2.000 mot politioverkonstabel A, født xx.xx.1958, for overtredelse av straffeloven §228 første ledd og §325 første ledd nr. 3. Det straffbare forhold er i forelegget beskrevet slik: "ved at han onsdag 20. september 1989 ca kl. 01.10 på et jorde ved Sørbyveien i Våle, etter at B var blitt pågrepet av politikonstabel C, med sin venstre hånd tok tak om nakken og/eller halsen på B i forbindelse med at han ville vite hvem som hadde kjørt en bil som nettopp var blitt forfulgt av politiet og som B hadde vært med i." og "ved at han til tid og på sted som nevnt i post I, under utførelse av tjeneste som politioverkonstabel, forholdt seg som beskrevet der overfor B."
Forelegget ble ikke vedtatt, og det ble i medhold av straffeprosessloven §268 sendt Horten herredsrett med anmodning om pådømmelse.
Ved herredsrettens dom av 7. september 1990 ble tiltalte frifunnet. Dommen er avsagt under dissen, idet rettsformannen stemte for fellelse i samsvar med forelegget.
Saksforholdet fremgår av herredsrettens domsgrunner.
Statsadvokatene i Vestfold og Telemark har rettidig påanket dommen til opphevelse, idet det gjøres gjeldende at domsgrunnene er mangelfulle når det gjelder flertallets begrunnelse for frifinnelsen.
Høyesteretts kjæremålsutvalg finner det enstemmig klart at dommen må oppheves i medhold av straffeprosessloven §350 første ledd nr. 1.
Herredsrettens flertall har gitt denne begrunnelse for sin avgjørelse:
"Tiltalte har gitt uttrykk for at han hadde grunn til å frykte for at det hadde vært flere med i bilen. Slik bilen var hensatt kunne han ikke se bort fra at slike eventuelle personer enten kunne ha kommet til skade, eller kunne finne på nye straffbare forhold. Politioverkonstabel D har riktignok gitt uttrykk for at hun ikke kunne se ved sin inspeksjon av bilen forhold som kunne tyde på det. Tiltalte var imidlertid ikke nede ved bilen, og gjorde seg opp en mening om dette da de to pågrepne kom opp. Flertallet er i sterk tvil om dette kan være riktig. Det finner imidlertid ikke å kunne se helt bort fra slikt. Isåfall måtte tiltalte ha plikt til, så langt det er mulig, å skaffe seg hurtig orientering om dette. Under disse omstendigheter kan tiltalte ha sett seg berettiget til å ta tak i fornærmede for hurtig å få opplysningene. Han kan da ha sett det slik at dette var berettiget ut fra situasjonen, og at han ikke gjorde seg skyldig i noen utilbørlig opptreden."
Utvalget er enig med statsadvokatene i at det ikke av det siterte fremgår hvilken rettsanvendelse flertallet ha lagt til grunn for sitt standpunkt. Det fremgår således ikke om frifinnelsen bygger på nødrettsbetraktninger eller om tiltiltaltes opptreden ble ansette å ligge innenfor grensene for politiets lovlige maktanvendelse. De mangelfulle domsgrunner må medfører at dommen med hovedforhandling må oppheves, jfr. straffeprosessloven §360 annet ledd nr. 8.
Slutning:
Herredsrettens dom med hovedforhandling oppheves.