HR-1990-1691-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1990-10-12 |
| Publisert: | HR-1990-01691s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 1691/1990, jnr. 1017/1990. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Christiansen, Aasland, Halvorsen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §229, §291, §3, §53, §63, §80, Straffeprosessloven (1981) §252, §350, §360 |
Fosen herredsrett avsa 6. august 1990 dom med slik domsslutning:
"I. Ole Julian Fjellheim, født xx.xx.1956, dømmes for overtredelse av straffeloven §229, 1. straffalternativ og straffeloven §291, første ledd, alt sammenholdt med straffeloven §63, annet ledd til fengsel i 30 -tretti- dager med en prøvetid på 2 -to- år på det særlige vilkår at han gjennomgår psykiatrisk behandling med sikte på å løse de underliggende problemer knyttet til sin adferd, jfr. straffeloven §53 nr. 3 boktav e.
II. Ole Julian Fjellheim dømmes til å erstatte Signe Hansen kr 5.253,60 -femtusentohundreogfemtitrekroner 60/100 med tillegg av 18 - atten- prosent rente fra domsavsigelse til betaling skjer innen 2 -to- uker.
III. Saksomkostninger idømmes ikke."
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold vises til domsgrunnene.
Domfelte har påanket dommen for så vidt han er dømt for forbrytelse mot straffeloven §229 første straffalternativ, tiltalens post I. Anken retter seg prinsipalt mot saksbehandlingen, subsidiært mot lovanvendelsen og atter subsidiært mot straffutmålingen. Anken over saksbehandlingen er, utover anførsler om mangelfulle domsgrunner og feil ved fastsettelsen av særvilkåret for betinget fengselsstraff som for øvrig gjelder straffespørsmålet, begrunnet slik:
"Det forhold saken gjelder fant sted 26. november 1987.
Begjæring fra fornærmede var på det tidspunktet et vilkår for offentlig påtale etter straffeloven §229, jfr. §229 annet ledd før lovendringen av 26. februar 1988.
Det er ikke anført at almene hensyn tilsier påtale.
Påtalereglene som gjaldt på gjerningstidspunktet kommer til anvendelse i saken, jfr. Andenæs, Alm. strafferett s. 507. Forholdet ble anmeldt først den 15. november 1989; da var fristen etter straffeloven §80 forlengst oversittet.
Nødvendig påtalebegjæring mangler således jfr. straffeprosessloven §360 annet ledd nr. 1."
Høyesteretts kjæremålsutvalg finner det enstemmig klart at anken over saksbehandlingen og lovanvendelsen for så vidt gjelder domfellelsen for forbrytelse mot straffeloven §229 ikke kan føre frem og derfor må nektes fremmet, men at anken over straffutmålingen i medhold av straffeprosessloven §350 første ledd nr. 3 bør tas til følge slik at særvilkåret om å gjennomgå psykiatrisk behandling utgår. Grunnen til dette er at særvilkåret er utilstrekkelig underbygget og presisert.
Når det gjelder angrepet på saksbehandlingen, begrunnet i manglende påtalebegjæring og i at det ikke er vurdert av statsadvokaten om almene hensyn krever påtale, vil utvalget bemerke:
Etter straffeloven §229 slik denne lød på gjerningstidspunktet, før lovendringen av 26. februar 1988, var vilkåret for offentlig påtale enten at fornærmede har fremsatt påtalebegjæring eller at almene hensyn krever påtale. Disse påtalereglene er gunstigere for domfelte og skal derfor anvendes i medhold av straffeloven §3. Det er på det rene at fornærmedes påtalebegjæring er fremsatt for sent, jfr. straffeloven §80 første ledd. For at herredsretten da skulle kunne domfelle for forbrytelse mot straffeloven §229 måtte det av tiltalebeslutningen fremgå at vilkårene for offentlig påtale foreligger dvs. at almene hensyn krevde påtale, jfr. straffeprosessloven §252 annet ledd. Da tiltalebeslutningen ikke inneholdt opplysninger om dette, var det en saksbehandlingsfeil av herredsretten ikke å vurdere om vilkårene for offentlig påtale forelå. Dette er en feil som må bedømmes etter straffeprosessloven §360 første ledd jfr. Rt-1987-347. Kjæremålsutvalget er kommet til at feilen i dette tilfelle ikke kan tillegges virkning. I herredsrettens dom er grunnlaget for domfellelsen for forbrytelse mot straffeloven §229 i de sentrale avsnitt beskrevet slik:
"Guri Tørum har i retten forklart at hun ut på kvelden ble spurt av en bekjent om de skulle danse. Julian Fjellheim rettet da et slag mot henne og traff kinn-/hakeparti. Hun gikk da i gulvet og besvimte. Under fallet slo hun ryggen.
Deretter våknet hun på kjøkkenet. ..........
Ut fra tiltaltes opptreden overfor henne ved andre anledninger, legger retten til grunn at tiltalte reagerte i et anfall av sjalusi og at slaget var ment å skulle treffe henne. Videre legger retten til grunn at det for tiltalte måtte fortone seg som overveiende sannsynlig at et slag mot ansiktet til en 16 år gammel pike ville medføre at hun ble slått bevisstløs. Retten er derfor kommet til at tiltaltes forsett omfatter gjerningsbeskrivelsen i straffeloven §229."
Ut fra denne beskrivelse må det etter utvalgets syn være klart at almene hensyn i et slikt saksforhold krever offentlig påtale. Når dette ikke er uttrykkelig nevnt i tiltalebeslutningen, må det skyldes at statsadvokaten har oversett at det straffbare forhold er begått før lovendringen av 26. februar 1988.
I anken er det også hevdet at rettens beskrivelse av domfeltes subjektive forhold er utilstrekkelig til å konstatere forsett men hensyn til skadefølgen. Utvalget finner at domsgrunnene er tilstrekkelige.
Domsslutning:
I herredsrettens dom gjøres den endring at det særskilte vilkår for utsettelse av fullbyrdelsen av fengselsstraffen utgår.