HR-1990-175-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1990-02-01 |
| Publisert: | HR-1990-00175s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr. 175/1990, jnr. 29/1990. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Røstad, Skåre, Langvand |
| Lovhenvisninger: | Motorferdselsloven (1977) §12, Viltloven (1981) §56, FOR-1983-03-16, FOR-1983-03-16-§1, Straffeprosessloven (1981) §350, §40, §41, Viltloven (1981), §20, §31, §40, §41 |
Lyngen herredsrett avsa 4. oktober 1989 dom med denne domsslutning:
"A, født xx.xx.1925, dømmes for overtredelse av lov om motorferdsel i utmark og vassdrag §12 jf. §3 sammenholdt med lokale forskrifter, viltloven §31 jfr. §56, viltloven §40 jfr. §41 annet ledd og §56, viltloven §20 fjerde ledd jf. §56 jf. forskrifter om våpen og ammunisjon til stor- og småviltjakt 16. mars 1983 §1 til å betale en bot stor kr. 1.500, - - ettusenfemhundre, subsidiært 8 - åtte - dager fengsel. Videre idømmes han saksom kostninger med kr. 1.000,-."
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av dommen.
Domfelte har for dommens punkt I bestridt at han har utvist uaktsomhet - for dommens punkt II har han bestridt å ha drevet fangst på statsgrunn, og for punkt III mener han at retten har misforstått reglene i viltloven.
Høyesteretts kjæremålsutvalg er enstemmig kommet til at det ikke kan gis samtykke til fornyet behandling. Utvalget er på den annen side enstemmig kommet til at dommen delvis bør oppheves, jfr. straffeprosessloven §350 første ledd nr. 1.
Tiltalte har bestemt bestridt at han har drevet fangst på statsgrunn, tiltalens punkt II. Han anførte at han drev fangst på privat grunn med samtykke fra grunneieren. Dommen gir ikke tilstrekkelig holdepunkt for imøtegåelse av domfeltes anførsler på dette punkt. Skjedde fangsten - slik tiltalte har anført - på privat grunn, gjelder ikke noe krav om gyldig fangstkort. Dommen må således oppheves på dette punkt.
Under foreleggets punkt III er sammenført forgåelser mot to straffebud - §40 om betaling av jegeravgift og §41 om plikt til å dokumentere erlagt betaling. I premissene for domfellelse etter dette punkt har retten trukket inn bestemmelsen i viltloven §31 som foreskriver at man skal inneha kort for fangst på statens grunn. Domsgrunnene er på dette punkt såvidt uklare at utvalget er kommet til at dommen må oppheves også for dette punkt.
Etter det standpunkt utvalget således er kommet til, vil dommen bli å oppheve for punktene II og III, og således å opprettholde bare for punktene I og IV. For de forhold som etter dette blir stående, finner utvalget at straffen passende kan settes til en bot på kr. 800, subsidiært 8 dager fengsel.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
Herredsrettens dom med hovedforhandling oppheves for så vidt de forhold som er inntatt i tiltalebeslutningens punkt II og III.
A, født xx.xx.1925 dømmes for overtredelse av lov om motorferdsel i utmark og vassdrag §12 jfr. §3 sammenholdt med lokale forskrifter, og for overtredelse av viltloven §56 jfr. §20 fjerde ledd sammenholdt med §1-2 i forskrifter om våpen og ammunisjon til stor- og småviltjakt av 16. mars 1983.
Straffen settes til en bot på 800 -åttehundre- kroner, subsidiært 8 -åtte- dager fengsel.