HR-1990-1786-S

Instans:	Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato:	1990-11-01
Publisert:	HR-1990-01786s
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Lnr. 1786/1990, jnr. 1105/1990.
Parter:
Forfatter:	Aasland, Backer, Gjølstad
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §192, Straffeprosessloven (1981) §171, §184, §185, §388

Islandsk borger A, født xx.xx.1954, er tiltalt for overtredelse av straffeloven §192 første ledd, annet straffalternativ og straffeloven §192 første ledd, første straffalternativ. Han ble varetektsfengslet 23. april 1990, og fengslingsfristen er senere forlenget flere ganger, sist ved Oslo forhørsretts kjennelse 10. september 1990 til 10. desember 1990, da hovedforhandling er berammet ved Eidsivating lagmannsrett. Fengslingsforlengelsen skjedde i medhold av straffeprosessloven §185, jfr. §184, jfr. §171 første ledd nr. 1. A påkjærte forhørsrettens kjennelse til Eidsivating lagmannsrett som i kjennelse 21. september 1990 forkastet kjæremålet.

A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han bestrider at det foreligger unndragelsesfare og begjærer seg løslatt.

Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet.

Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:

Kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål. Utvalgets kompetanse er da begrenset slik det følger av straffeprosessloven §388. Tiltalebeslutning ble utferdiget 4. september 1990. Det er således ikke lenger tale om varetektsfengsling under etterforskning, og §388 nr. 6 får ikke anvendelse. Kjæremålet retter seg ikke mot spørsmål som utvalget kan prøve. Det må derfor avvises.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

Kjæremålet avvises.