HR-1990-182-S

Instans:	Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato:	1990-02-01
Publisert:	HR-1990-00182s
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Lnr. 182/1990, jnr. 84/1990.
Parter:
Forfatter:	Røstad, Hellesylt, Langvand
Lovhenvisninger:	Veitrafikkloven (1965) §31, §22

Senja herredsrett avsa 20. november 1989 dom med denne domsslutning:

"1. A frifinnes for forseelse mot vegtrafikkloven §31 jfr. §22 annet ledd.

2. A dømmes for forseelse mot vegtrafikkloven §31 jfr. §12 annet ledd til en bot stor kr. 5.000,-, subsidiært fengsel i 15 dager."

Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av dommen.

Politimesteren i Troms har påanket den frifinnende del av dommen.

Høyesteretts kjæremålsutvalg finner enstemmig at denne del av dommen må oppheves og skal bemerke:

I sin begrunnelse for frifinnelsen for etterfølgende alkoholnytelse uttaler retten: ".....Av selve kjøringen burde han ikke forstå at det ble politietterforskning. Det ble kun materielle skader ved kollisjonen og det er velkjent at politiet ikke rykker ut kveldstid ved slike kollisjoner. Heller ikke burde han tro at det ble politietterforskning på grunn av at han hadde kjørt fra stedet uten å oppgi navn. Partene var i kontakt med hverandre ved Refa på Finnsnes og tiltalte fikk forståelsen av de hadde avtalt å møtes dagen etter."

Frifinnelsen bygger her på feil lovanvendelse. Etter vegtrafikkloven §22 annet ledd er det tilstrekkelig til domfellelse at føreren forstår eller må forstå at det "kan bli" politietterforskning på grunn av kjøringen. Slik rettens premisser er utformet, bygger de på en uriktig forståelse av loven med en for mild aktsomhetsnorm, og den frifinnende del av dommen må derfor oppheves.

Slutning:

Herredsrettens dom med hovedforhandling oppheves for så vidt gjelder domsslutningens punkt 1 - frifinnelsen for overtredelse av vegtrafikkloven §31 jfr. §22 annet ledd.