HR-1990-1821-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1990-11-08 |
| Publisert: | HR-1990-01821s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr. 1821/1990, jnr. 1106/1990. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Bugge, Backer, Gjølstad |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §33, Straffeprosessloven (1981) §388 |
A, født xx.xx.1964, er av Senja politikammer siktet for fartsovertredelse ved at han 1. juli 1990 førte motorsykkel med en fart på minst 135 km/t, mens fartsgrensen på stedet ved skilt var angitt til 90 km/t.
Da A ikke samtykket i beslag av førerkortet, begjærte politiet Trondenes forhørsretts samtykke til beslag. Forhørsretten avsa 17. august 1990 kjennelse med slik slutning:
"Trondenes forhørsrett samtykker ikke i at førerkortet til A født xx.xx.1964 beslaglegges etter vegtrafikkloven §33 nr. 5."
Politiet påkjærte kjennelsen til Hålogaland lagmannsrett som 14. september 1990 avsa kjennelse med slik slutning:
"Politiet kan holde beslaglagt førerkortet tilhørende A, født xx.xx.1964, inntil saken mot ham er rettskraftig avgjort."
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han gjør gjeldende at politiets bevis for fartsovertredelsen er mangelfulle, og ikke pålitelige. Han mener at den reelle hastighet sannsynligvis kunne være lavere enn 105 km/t. Han viser også til at han kan risikere å miste jobben hvis førerkortet beslaglegges, og at han delvis forsørger sin mor. Når det gjelder politiets henvisning til en fartsovertredelse i oktober 1988, burde dommen utfra det som er fremkommet i ettertid, vært anket.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"Senja Politikammer gis ikke adgang til fortsatt beslag av mitt førerkort. Førerkortet tilbakeleveres meg snarest.
Saksomkostninger, behandlingsgebyr til Høyesterett, kr. 800,- tilkjennes meg.
Dekning for mine faktiske kostander for faglig bistand, porto, telefon, fravær i arbeidet, samt div. kostnader, avrundet til kr. 1.000,-. ev. fastsatt etter rettens skjønn."
Politiet viser til at kjæremålsutvalget vil være avskåret fra å prøve det videre kjæremål, idet kjæremålet retter seg mot bevisvurderingen i saken.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker:
Det foreligger et videre kjæremål der utvalgets kompetanse er begrenset etter straffeprosessloven §388. Utvalget kan bare prøve lagmannsrettens saksbehandling og lovtolking, jfr. §388 nr. 2 og 3.
Den kjærende part har påberopt seg at det skal foreligge feil ved lagmannsrettens bevisvurdering når det gjelder den fart som han holdt ved den anledning som siktelsen gjelder. Dette kan kjæremålsutvalget ikke prøve. Utvalget kan heller ikke prøve lagmannsrettens vurdering av at beslaget ikke innebærer noe uforholdsmessig inngrep overfor den kjærende part.
Kjæremålet blir etter dette å avvise.
Kjennelsen er enstemmig.