HR-1990-1954-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1990-11-29 |
| Publisert: | HR-1990-01954s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 1954/1990, jnr. 1167/1990. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Røstad, Holmøy, Dolva |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §270, §182, §183, §271, §350, §52, §53 |
Statsadvokatene i Vestfold og Telemark har den 22. mai 1990 satt A under tiltale for I, bedrageri, straffeloven §270 første ledd jfr. §271, og II, benyttelse av falsk dokument som middel til bedrageriet, straffeloven §183.
Ved Skien og Porsgrunn byretts dom av 15. oktober 1990 ble A frifunnet for overtredelse av tiltalens post I, men dømt for overtredelse av straffeloven §182. Domsslutningen lyder slik:
"I. A, født xx.xx.1964 frifinnes for tiltalens post I.
II. A, født xx.xx.1964 dømmes for overtredelse av straffeloven §182 til en straff av fengsel i 30 -tredve- dager som i medhold av straffeloven §52 gjøres betinget. Prøvetiden fastsettes til 2 -to- år jfr. straffeloven §53."
Dommen er avsagt under dissens. Rettens flertall - meddommerne - bygget frifinnelsen på at A ikke hadde hatt vinnings hensikt. Rettens formann var ikke enig i dette.
Statsadvokatene i Vestfold og Telemark har anket over lovanvendelsen og saksbehandlingen - domsgrunnene.
Høyesteretts kjæremålsutvalg finner enstemmig at dommen må oppheves, og at vilkårene for at kjæremålsutvalget kan gjøre dette, er til stede, jfr. straffeloven §350 første ledd nr. 1.
Tiltalen for bedrageri gjelder det forhold at domfelte som hadde flere forfalte lån i X bank, fikk samlet disse i et nytt gjeldsbrevlån på kr 190.000 ved å forfalske sine foreldres underskifter på en kausjonserklæring og en pantobligasjon. Av dommen fremgår: "Tiltalte fikk på denne måte sine lån samlet til et lån og han fikk noe lengere betalings tid. Totalt fikk tiltalte mere å betale til banken da det ble regnet lengere avdragstid, og det dermed påløp renter."
Det forhold at tiltalte fikk henstand, er klart en vinning i loven forstand. Frifinnelsen for tiltalen etter straffeloven §270 skyldes derfor feil lovanvendelse, og på grunn av sammenhengen - med eventuell anvendelse av straffebudet i straffeloven §183 - må hele dommen med hovedforhandling oppheves.
Slutning:
Byrettens dom med hovedforhandling oppheves.