Hopp til innhold

HR-1990-2026-S

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato: 1990-12-07
Publisert: HR-1990-02026s
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Lnr 2026/1990, jnr. 1227/1990.
Parter:
Forfatter: Røstad, Holmøy, Dolva
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §229, §228, §232, §56, Straffeprosessloven (1981) §349, §350


Fredrikstad byrett avsa den 1. november 1990 dom med denne domsslutning:

"A, født xx.xx.1958 dømmes for overtredelse av straffeloven §229, 1. straffalternativ, jfr. §232 til fengsel i 1 -ett- år. Til fradrag i straffen kommer 16 -seksten- dager for utholdt varetekt.

Han dømmes også til å betale kr 4.300,- - firetusentrehundrekroner - i erstatning til B, født xx.xx.60, innen 14 -fjortendager."

Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av dommen.

Domfelte har anket over lovanvendelsen og straffutmålingen

Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:

Vedrørende anken over lovanvendelsen anfører domfelte at hensett til opplysningene i saken skulle forholdet vært subsumert under straffeloven §228 annet ledd og ikke under straffeloven §229 første straffalternativ. Kjæremålutvalget finner det enstemmig klart at denne del av anken ikke kan føre frem, og nekter den fremmet til Høyesterett i medhold av straffeprosessloven §349.

For så vidt gjelder anken over straffutmålingen finner utvalget det enstemmig klart at anken bør tas til følge, og at utvalget kan avgjøre saken i medhold av straffeprosessloven §350 første ledd nr. 3.

Forsvareren har anført at straffen bør kunne nedsettes i medhold av straffeloven §56 nr. 1 bokstav b. Byretten har imidlertid funnet at tiltalte ikke var provosert av fornærmede, og kjæremålsutvalget har ikke grunnlag for å fravike denne oppfatning. Med en så vidt alvorlig voldsanvendelse som her er det heller ikke på annet grunnlag anledning til å idømme en betinget straff. På den annen side peker utvalget på at en lang ubetinget fengselsstraff i domfeltes situasjon vil være en stor belastning for ham og hans familie. Man finner derfor at straffen bør settes noe lavere enn byretten har gjort, og at fengsel i 8 måneder er passende.

Domsslutning:

I byrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 8 -åtte- måneder med fradrag av 16 -seksten- dager for varetektsfengsel.