HR-1990-2077-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1990-12-13 |
| Publisert: | HR-1990-02077s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 2077/1990, jnr 771/1990. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Holmøy, Hellesylt, Dolva |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §31, Straffeprosessloven (1981) §388, §22, §33, §184, §52 |
A, født xx.xx.1942, er av Senja politikammer siktet for overtredelse av vegtrafikkloven §31, første ledd jf annet ledd litra a, jf §22 første ledd første pkt. Siktelsen går ut på at han søndag 9. september 1990 ca kl 0600 førte motorvogn mens han var påvirket av alkohol.
A som har bestridt at han har ført motorvogn i påvirket tilstand, samtykket ikke i beslag av førerkortet. Politiet begjærte Ofotens forhørsretts samtykke til førerkortbeslag. Forhørsretten avsa 10. oktober 1990 kjennelse med slik slutning:
"A, født xx.xx.1942, hans førerkort tillates ikke holdt beslaglagt inntil saken mot han er endelig avgjort."
Politiet påkjærte forhørsrettens kjennelse til Hålogaland forhørsrett som 25. oktober 1990 avsa kjennelse med slik slutning:
"Førerkortet til A, født xx.xx.1942, kan holdes beslaglagt inntil saken mot ham er endelig avgjort."
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet gjelder lagmannsrettens saksbehandling og lovtolkning, jf straffeprosessloven §388 nr 2 og 3. Han gjør gjeldende at det av lagmannsrettens begrunnelse ikke kan ses om lagmannsretten har tolket loven riktig. Det vises til straffeprosessloven §52, og at kravene til begrunnelse ikke kan være mindre enn etter straffeprosessloven §184 annet ledd. Lagmannsretten har hatt oppfordring til å nevne hvorfor det antas å foreligge skjellig grunn til mistanke. Lagmannsretten har heller ikke gitt en tilstrekkelig begrunnelse for at beslag vil være et uforholdsmessig inngrep.
Lagmannsretten har også tolket vegtrafikkloven §33 nr 5 uriktig og stillet for små krav til kravet om skjellig grunn til mistanke. Det kreves overveiende sannsynlighet, og lagmannsretten har uten å nevne hva som ligger til grunn for vurderingen, konkludert med at slik overvekt av sannsynlighet for domfellelse foreligger. Lagmannsretten har ikke vurdert betydningen av at det ikke foreligger blodprøve og at vitnene ikke er avhørt.
Lagmannsrettens kjennelse påstås opphevet.
Politiet er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Det foreliggger et videre kjæremål over lagmannsrettens kjennelse i en kjæremålssak. Utvalget har da begrenset kompetanse etter straffeprosessloven §388. Kjæremålet er i dette tilfelle rettet mot lagmannsrettens saksbehandling - begrunnelse - og lovtolking.
Lagmannsrettens har funnet at det foreligger skjellig grunn til mistanke for den promillekjøring siktelsen gjelder. Det grunnleggende vilkår for beslag av førerkort etter vegrafikkloven §33 nr 5 er således tilstede. Noen feil ved lagmannsrettens generelle lovtolking foreligger derfor ikke. Det kan ikke i forhold til denne bestemmelse kreves at lagmannsretten gir en begrunnelse for hvorfor skjellig grunn til mistanke foreligger. Når det gjelder saksbehandlingen, pekes på at lagmannsretten også har funnet at det er overvekt av sannsynlighet for domfellelse i samsvar med siktelsen. Lagmannsretten uttaler videre at når det foreligger skjellig grunn til mistanke for et straffbart forhold som ved domfellelse leder til at førerkortet skal inndras, skal førerkortet straks beslaglegges med mindre særlige forhold skulle tale for at siktede likevel får beholde dette inntil saken er endelig avgjort. Retten har vurdert om beslag i dette tilfelle vil være et uforholdsmessig inngrep til tross for at dette forhold ikke var påberopt for lagmannsretten.
Utvalget kan ikke se at det foreligger noen mangler ved lagmannsrettens begrunnelse.
Kjæremålet må etter dette forkastes.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.