HR-1990-2085-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1990-12-13 |
| Publisert: | HR-1990-02085s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 2085/1990, jnr. 1246/1990. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Røstad, Hellesylt, Dolva |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §257, §54, Fengselsloven (1958) §41, Straffeprosessloven (1981) §388 |
Nord-Troms herredsrett avsa 30. november 1990 dom med slik domsslutning:
"A, født xx.xx.1957, dømmes for overtredelse av straffeloven §257. Straffen settes til fengsel i 120 (etthundreogtjue) dager som fellesstraff med 81 dagers resttid etter prøveløslatelse 30. september 1990, jfr. fengselsloven §41, jfr. straffeloven §54 nr. 3. I straffen gjøres fradrag for utholdt varetekt, som medregnet 30. november 1990 utgjør 53 (femtitre) dager. A, født xx.xx.1957, dømmes videre til å erstatte det offentlige sakens omkostninger med kr 1.000,- (kronerettusen)."
I rettsmøtet ba A seg løslatt fra varetekt selv om han skulle bli idømt en ubetinget fengselsstraff, og herredsretten avsa samme dag kjennelse med slik slutning:
"A, født xx.xx.1957 løslates."
Politiet påkjærte kjennelsen, og kjæremålet ble gitt oppsettende virkning. Hålogaland lagmannsrett avsa 4. desember 1990 kjennelse med slik slutning:
"A, født xx.xx.1957, kan holdes varetektsfengslet til 17. desember 1990."
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Etter hans oppfatning har lagmannsretten i sin begrunnelse langt på vei foretatt en prøving av den straffutmåling herredsretten har foretatt, og på den måte gått ut over sin kompetanse. Under enhver omstendighet fastholdes at lagmannsretten i sin kjennelse i realiteten har avskåret ham fra en toinstansbehandling av straffutmålingsspørsmålet. Han vil anke over straffutmålingen i denne saken.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"Hålogaland lagmannsretts kjennelse av 4. desember 1990 oppheves. Nord-Troms herredsretts kjennelse av 30. november 1990 stadfestes."
Politiet er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Lagmannsrettens kjennelse er truffet etter kjæremål, og utvalgets kompetanse er begrenset, jfr. straffeprosessloven §388. Utvalget kan prøve lagmannsrettens saksbehandling og lovtolkingen. Utvalget kan ikke se at det foreligger noen feil ved lovtolkingen eller saksbehandlingen. Det som angripes inngår som et ledd i lagmannsrettens vurdering av om fengsling vil være et uforholdmessig inngrep, og dette kan etter omstendighetene ikke innebære noe feil ved saksbehandlingen.
Kjæremålet må etter dette bli å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.