HR-1990-22-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1990-01-18 |
| Publisert: | HR-1990-00022k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 22 K/1990, jnr 335/1989 |
| Parter: | A/S Garantiselskapet Rondane (advokat Torgny Hanisch) Hjelpeintervenient: Eiendomsinstituttet A/S mot K/S Hotellbygg A/S & Co (advokat Arne Meltvedt). |
| Forfatter: | Skåre, Hellesylt, Langvand |
| Lovhenvisninger: | Konkursloven (1863) §73 |
Ved prosesskrift av 3. januar 1986 til Oslo skifterett reiste A/S Garantiselskapet Rondane, under konkurs, skiftetvist mot K/S Hotellbygg A/S & Co og A/S Garantiselskapet Rondane, dets konkursbo, med krav om at godkjenning av en fordring i A/S Garantiselskapet Rondane,dets konkursbo, skulle kjennes ugyldig. Fordringen ble godkjent i skiftesamling 9. desember 1982 i A/S Garantiselskapet Rondane, dets konkursbo. Ved Oslo skifteretts kjennelse 25. januar 1988 ble kravet om at fordringen skulle kjennes ugyldig ikke tatt til følge, og kjennelsen ble stadfestet 9. mai 1989 av Eidsivating lagmannsrett. A/S Garantiselskapet Rondane, under konkurs, påkjærte lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Eiendomsinstituttet A/S, under konkurs, erklærte for Høyesteretts kjæremålsutvalg hjelpeintervensjon til støtte for den kjærende part. Høyesteretts kjæremålsutvalg avsa 9. november 1989 kjennelse med slik slutning:
"Kjæremålet forkastes."
Det nærmere saksforhold fremgår av kjæremålsutvalgets kjennelse. A/S Garantiselskapet Rondane med Eiendomsinstituttet A/S som hjelpeintervenient har ved begjæring av 1. desember 1989 til Høyesteretts kjæremålsutvalg begjært saken gjenopptatt. Det gjøres gjeldende at kjæremålsutvalgets kjennelse er uriktig. Oslo skifteretts kjennelse av 14. juli 1989 om stadfestelse av akkord i bland annet konkursboet til A/S Garantiselskapet Rondane er en for denne sak en ny kjensgjerning som åpenbart måtte ført til et annet resultat om kjæremålsutvalget hadde kjent til den. Denne kjennelse inneholder ingen bestemmelse om avsetning, og en bestemmelse om avsetning måtte om den skulle være rettskraftig vært inntatt i Oslo skifteretts kjennelse. I og med at det verserte skiftetvist om fordringen på det tidspunkt da kjennelse om stadfestelse ble avsagt reguleres den videre skjebne av konkursloven §73 (1863). Det er fra Høyesteretts kontor øyensynlig gjort en henvendelse til en dommer i den underordnede rettsinstans og pr telefon innhentet vitneprov om et forhold av faktisk karakter som kjæremålsutvalget i denne sak ikke hadde anledning til å prøve. Det gjøres gjeldende at betingelsene for en rettsgyldig avsetning etter konkursloven §73 ikke er til stede og det er vist til Hagerup: Konkurs & Akkordforhandling, 1952, side 358.
I begjæringen om gjenopptagelse er det lagt ned slik påstand:
"1. Begjæringen om gjenopptagelse tas til følge.
2. Høyesteretts Kjæremålsutvalgs, Lagmannsrettens og byrettens kjennelser oppheves.
3. Saken hjemvises til ny behandling ved Oslo Skifterett.
I alle tilfelle: K/S Hotellbygg A/S & Co ilegges saksomkostninger."
K/S Hotellbygg A/S & Co er gjort kjent med begjæringen om gjenopptagelse. I prosesskrift 12. januar 1990 anføres at det ikke foreligger noe grunnlag for gjenopptakelse. Det er nedlagt slik påstand:
"Begjæringen tas ikke til følge.
K/S Hotellbygg A/S & Co tilkjennes 5.000 - femtusen - kroner i saksomkostninger."
Høyesteretts kjæremålsutvalg kan ikke se at det er anført noe som kan gi grunnlag for gjenopptakelse. Det fremgår av utvalgets kjennelse av 9. november 1989 at utvalget var kjent med skifterettens kjennelse 14. juli 1989. Påstanden fra K/S Hotellbygg A/S & Co om tilkjennelse av saksomkostninger tas til følge, dog slik at beløpet settes til 3.000 - kroner.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning: Begjæringen om gjenopptakelse avvises. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler A/S Garantiselskapet Rondane og Eiendomsinstituttet A/S en for begge og begge for en til K/S Hotellbygg A/S & Co 3.000 - tretusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.