HR-1990-242-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1990-05-16 |
| Publisert: | HR-1990-00242k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 242 K/1990, jnr 111/1990 |
| Parter: | Jan Thorp (advokat Helge Gerhardsen) mot Hilda Kristine Fagerelv Thorp (advokat Trygve Merckoll). |
| Forfatter: | Halvorsen, Philipson, Gjølstad |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §404, Avtaleloven (1918) §36 |
Avdøde Thoralf Thorp og gjenlevende ektefelle Hilda Kristine Fagerelv Thorps fellesbo blir behandlet ved Asker og Bærum skifterett. Thoralf Thorp døde i 1987. Arvinger i boet er Hilda Kristina Fagerelv Thorp og avdødes to sønner fra første ekteskap, Jan Thorp og Bjørn Thorp.
Ved skiftetakst 14. april 1988 ble boets faste eiendom gnr 41, bnr 232 med 2/5 av påstående bygninger i Bærum taksert til kr 2.000.000,- tilsvarende markedsverdi for tilsvarende eiendommer i strøket. Overtakst ble ikke forlangt.
Ved brev 19. september 1989 til skifteretten begjærte Hilda Kristine Fagerelv Thorp avholdt ny skiftetakst. Hun viste til at det hadde vært et sterkt fall i eiendomsprisene etter at skiftetaksten var avholdt, og hun mente at det var nødvendig med en ny skiftetakst som avspeilte dagens markedsverdi. Jan Thorp og Bjørn Thorp motsatte seg at det ble avholdt ny skiftetakst. De viste blant annet til at det etter deres oppfatning var inngått en bindende avtale om at Hilda Kristina Fagerelv Thorp skulle overta eiendommen til den foreliggende skiftetakst.
Asker og Bærum skifterett avsa 19. desember 1989 kjennelse med slik slutning:
"Det holdes ny skiftetakst over gnr. 41, bnr. 232 m/2/5 av påstående bygning, i Bærum."
Jan Thorp påkjærte skifterettens kjennelse til Eidsivating lagmannsrett som 15. februar 1990 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Skifterettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Jan Thorp til Hilda Kristina Fagerelv Thorp 1.000 - ettusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen."
Jan Thorp har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er prinsipalt gjort gjeldende at lagmannsretten må ha vurdert tvistespørsmålet i relasjon til avtaleloven §36 eller læren om bristende forutsetninger når den har kommet til at fru Thorp ikke er bundet av avtalen om å overta eiendommen til den foreliggende skiftetakst. Ved denne vurdering har lagmannsretten bare lagt vekt på det vesentlige fall det har vært på prisene på fast eiendom, mens også en rekke andre forhold skulle ha vært vurdert. Dette er feil tolking av en lovforskrift.
Subsidiært hevdes det å foreligge saksbehandlingsfeil ved at lagmannsrettens kjennelse er uklar i sin begrunnelse på vesentlige punkter. Det gjelder i første rekke vurderingene av om den i utgangspunktet bindende avtale skal kunne fragås. Dessuten er det i premissene selvmotsigelser i drøftelsene av om det faktisk er skjedd vesentlig nedgang i prisene. Videre vil Jan Thorp på sin side ikke være bundet av avtalen hvis det holdes ny skiftetakst.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"1. Prinsipalt:
Kravet fra Hilda Kristine Thorp om ny skiftetakst over gnr. 41 bnr. 232 med 2/5 av påstående bygning i Bærum, tas ikke til følge.
2. Subsidiært:
Eidsivating lagmannsretts kjennelse av 15. februar 1990 oppheves.
3. For begge alternativer:
Jan Thorp tilkjennes saksomkostninger for Lagmannsrett og Høyesteretts Kjæremålsutvalg."
Hilda Kristine Fagerelv Thorp gjør i tilsvaret gjeldende at lagmannsrettens kjennelse er riktig. Det bestrides at lagmannsretten har gjort feil ved tolkning av lovforskrift eller at det er begått saksbehandlingsfeil.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"1. Asker og Bærum skifteretts kjennelse av 19. desember 1989 stadfestes.
2. Hilda Kristine Fagerelv Thorp tilkjennes saksomkostninger."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål mot en kjennelse avsagt av skifteretten. Kjæremålsadgangen, og dermed også kjæremålsutvalgets kompetanse, er da undergitt de begrensninger som følger av tvistemålsloven §404. Utvalget kan i denne sak bare prøve om det foreligger feil i saksbehandlingen ved lagmannsretten eller feil ved lovtolkningen, jf tvistemålsloven §404 nr 2 og 3.
Kjæremålet er angitt prinsipalt å rette seg mot lagmannsrettens tolking av en lovforskrift - "Avtaleloven §36 eller Læren om bristende forutsetninger". Subsidiært er kjæremålet avgitt å rette seg mot lagmannsrettens saksbehandling - mangelfulle kjennelsesgrunner.
Lagmannsretten har prejudisielt tatt standpunkt til spørmålet om kjæremålsmotparten ved avtale er forpliktet til å overta eiendommen til den skiftetakst som i sin tid ble avholdt. Her har lagmannsretten lagt til grunn at det i utgangspunktet foreligger en bindende avtale om at kjæremålsmotparten skal overta eiendommen til skiftetakst. Etter en konkret vurdering har lagmannsretten imidlertid funnet at fru Torp ikke lenger kan være bundet av en avtale om å overta eiendommen til den pris som i den tid ble fastsatt. Retten har lagt avgjørende vekt på at det er sannsynliggjort en vesentlig nedgang i prisene på faste eiendommer.
Kjæremålsutvalget kan ikke se at det her dreier seg om noen lovforskrift som lagmannsretten har tolket feil. Spørmålet om fru Thorp er bundet til å overta eiendommen til den foreliggende skiftetakst, beror på en bevisbedømmelse og konkret rettsanvendelse som utvalget ikke kan prøve.
Når det gjelder de påberopte mangler ved kjennelsesgrunnene, er utvalget enig med den kjærende part i at det er noe uklart hva lagmannsretten har ment under drøftelsen av sin kompetanse i de to første avsnitt av rettens bemerkninger. Denne uklarhet har imidlertid ikke fått noen betydning for det resultat lagmannsretten har kommet til. Lagmannsretten er utvilsomt kompetent til å avgjøre spørsmålet om ny skiftetakst skal holdes. Det hefter ellers ikke slike uklarheter ved kjennelsesgrunnene at kjæremålsutvalget er avskåret fra å ta standpunkt til om lagmannsretten har grepet feil i tolkingen av en lovforskrift.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste. Kjæremålsmotparten har påstått seg tilkjent saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg. Påstanden tas til følge og omkostningene settes til 1.000 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålet forkastes.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler
Jan Thorp til Hilda Kristine Fagerelv Thorp 1.000 - ettusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.