HR-1990-248-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1990-05-16 |
| Publisert: | HR-1990-00248k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 248 K/1990, jnr 152/1990 |
| Parter: | Øyvind Meek (advokat Knut J. Kvalø) mot Bjørn Ketil Myrset. |
| Forfatter: | Christiansen, Halvorsen, Gjølstad |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §65, Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §16, Dekningsloven (1975) §2-7, §399, §404, §2 |
Margaret Gjernes ble ved Kristiansund byretts dom 1. oktober 1987 tilkjent kr 18.858,- og ved Frostating lagmannsretts kjennelse 12. september 1988 kr. 17.300,-, tilsammen kr 36.158,-, i saksomkostninger av sin tidligere ektefelle Øyvind Meek.
Hun begjærte utlegg i Meeks lønn for å få tvangsfullbyrdet kravet. Namsmannen besluttet ikke å ta begjæringen til følge fordi han anså Meek for å ha så store faste utgifter pr. måned at lønnstrekk ikke var mulig. Margaret Gjernes klaget til Kristiansund namsrett som forkastet klagen. Gjernes påkjærte namsrettens kjennelse til Frostating lagmannsrett, og hun transporterte så kravet til advokat Bjørn Ketil Myrset som trådte inn som part i saken, jf tvistemålsloven §65. Ved lagmannsrettens kjennelse 19. oktober 1989 fikk Myrset medhold i at det kunne gis utlegg ved lønnstrekk i Meeks lønn idet vilkårene i dekningsloven §2-7 ble ansett å være til stede.
Iverksettelsen skulle skje ved namsmannens avholdelse av utleggsforretning. Lagmannsrettens kjennelse ble ikke påkjært.
Ved namsmannens utleggsforretning 6. november 1989 fikk Myrset utlegg ved lønnstrekk med kr. 13.000,- pr. måned i Meeks lønn til gjelden med renter var betalt. Meek påklaget namsmannens utleggsforretning til Kristiansund namsrett som 8. januar 1990 avsa kjennelse med slik slutning:
1. Klagen forkastes.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.
Meek påkjærte namsrettens kjennelse til Frostating lagmannsrett. Bemerkninger fra Myrset ble først inngitt etter at saken var oversendt lagmannsretten og ble ikke meddelt Meek. Kjæremålet ble gitt oppsettende virkning.
Lagmannsretten avsa 9. mars 1990 kjennelse med slik slutning:
"1. Bjørn Ketil Myrset gis utlegg ved trekk i Øyvind Meeks lønn med 8.000,- - åttetusen - kroner pr. mnd. fra og med 15. april 1990 inntil kr 49.431,60 med tillegg av 15 - femten prosent rente p.a. fra 1. november 1989 er dekket.
2. Hver av partene bærer sine omkostningene for både namsrett og lagmannsrett."
Øyvind Meek har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han gjør gjeldende at lagmannsretten har begått en saksbehandlingsfeil ved at Myrsets "kjæremålstilsvar" ikke ble oversendt til Meek.
Meek hevder også at lagmannsretten har tolket dekningsloven §2-7 feil. Det er ikke riktig at han ikke har gjort hva han kan for å betale gjelden og at han forøvrig har tilbake tilstrekkelige midler til underhold for seg og sin husstand. Det er ikke grunnlag for å konkludere med at han er en vanskelig skyldner.
Det vises videre til at Meek 24. januar 1989 hadde gjort gjeldende et motregningskrav overfor Gjernes med grunnlag i skifte mellom ektefellene. Han mener å ha til gode hos Gjernes en betydelig del av utlegget. Videre har Gjernes i skifteretten 1. mars 1989 akseptert at Meek har et krav mot henne i forbindelse med betjening av fellesgjeld på skiftet. Skiftet pågår fremdeles og motkravet, som ikke endelig er fastslått, vil overstige Myrsets krav. Myrset kan ikke oppnå bedre rettigheter enn Gjernes hadde på tidspunktet for transport av fordringen. Myrset som Gjernes må finne seg i at det motregnes.
I kjæremålserklæringen er lagt ned slik påstand:
"Prinsipalt:
Frostating lagmannsretts kjennelse av 9. mars 90 i sak 85/90 A oppheves.
Subsidiært:
Kravet om påleggstrekk i Øyvind Meeks lønn tas ikke til følge.
Ytterligere subsidiært:
Påleggstrekket nedsettes etter rettens nærmere skjønn.
I alle tilfelle:
Øyvind Meek tilkjennes saksomkostninger for namsrett, lagmannsrett og Høyesterett."
Myrset har i tilsvaret gjort gjeldende at det rettskraftig er avgjort at det var adgang til i gi trekk i Meeks lønn. Motregningsinnsigelsen må avvises under henvisning til tvangsloven §16. Det er ikke avklart hvorvidt skifteoppgjøret resulterer i at Meek skal betale penger til Gjernes eller omvendt. Kjæremålsutvalget kan ikke overprøve lagmannsrettens skjønn om hvor stort lønnstrekket skal være. Den saksbehandlingsfeil som hevdes å foreligge kan under ingen omstendighet ha virket bestemmende på avgjørelsens innhold.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"1. Frostating lagmannsretts kjennelse av 9. mars 1990 i sak nr. 85/90 A stadfestes.
2. Bjørn Ketil Myrset tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett med kr. 1.000,-."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Saken gjelder lagmannsrettens avgjørelse av kjæremål over namsrettskjennelse. Ved et slikt videre kjæremål er utvalgets kompetanse begrenset, jf. tvangsfullbyrdelsesloven §2 sammenholdt med tvistemålsloven §404. Utvalget kan bare prøve lagmannsrettens saksbehandling og lovtolking.
For så vidt gjelder Øyvind Meeks angrep på saksbehandlingen, er utvalget enig i at advokat Myrsets prosesskrift av 5. februar 1990 til lagmannsretten burde ha vært behandlet som tilsvar og meddelt den kjærende part, jf. tvistemålsloven §399 tredje ledd. Prosesskriftet var imidlertid særdeles kortfattet og inneholdt intet nytt. At det ikke ble meddelt den kjærende part, har åpenbart ikke hatt betydning for lagmannsrettens avgjørelse.
Lagmannsretten uttaler i sin kjennelse:
"Ved lagmannsretten kjennelse av 19. oktober 1989 er rettskraftig avgjort at betingelsene for å gi utlegg ved lønnstrekk hos Øyvind Meek for Bjørn Ketil Myrsets krav er til stede. Det er heller ikke fremkommet nye opplysninger fra Meeks side som gir grunn til å prøve spørsmålet om utlegg kan tas på nytt. Dekning av fellesgjeld etter skiftetidspunktet vil måtte reguleres i skifteoppgjøret. For så vidt gjelder motregningsinnsigelsen viser lagmannsretten til tvangsfullbyrdelsesloven §16."
Øyvind Meek gjør gjeldende at lagmannsretten har avgjort motregningsspørsmålet uriktig. Utvalget kan ikke se at lagmannsretten ved henvisningen til tvangsfullbyrdelsesloven §16 har bygd på uriktig tolking av loven. Spørsmålet om det foreligger erkjennelse av motkravet, jf lovbestemmelsen, kan utvalget ikke prøve.
Øyvind Meeks anførsler vedrørende dekningsloven §2-7 gjelder i første rekke spørsmålet om det overhodet er grunnlag for lønnstrekk. Lagmannsretten har pekt på at dette spørsmål er rettsskraftig avgjort ved lagmannsrettens tidligere kjennelse av 19. oktober 1989. Dette ses ikke å være bestridt av Meek. Utvalget nevner for øvrig at anførslene synes å være rettet mot bevisvurderingen og den konkrete subsumsjon i lagmannsrettens avgjørelse av 19. oktober 1989, forhold som under enhver omstendighet er unndratt utvalgets prøvingsrett.
Det spørsmål som gjensto til avgjørelse for lagmannsretten i foreliggende sak, var størrelsen på lønnstrekket. Øyvind Meek hevder at han ikke vil ha tilstrekkelige midler til underhold om han over syv måneder skal måtte betaler 8.000,- kroner til advokat Myrset hver måned. Lagmannsrettens konkrete vurdering på dette punkt kan utvalget ikke prøve.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Den kjærende part tilpliktes å erstatte kjæremålsmotpartens saksomkostninger i anledning av kjæremålet med 1.000,- kroner.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålet forkastes.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Øyvind Meek til Bjørn Ketil Myrset 1.000,- - ettusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.