HR-1990-289-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1990-06-14 |
| Publisert: | HR-1990-00289k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 289 K/1990, jnr 160/1990 |
| Parter: | Ronald Sande, Per H Høst (advokat Tore E Brath) mot Flanagan's A/S - dets konkursbo (advokat Sverre Olav Skogrand). |
| Forfatter: | Røstad, Holmøy, Backer |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §404, Konkursloven (1984) §135, §399 |
Asker og Bærum skifterett avsa kjennelse 2. januar 1990 i konkursboet til Flanagan's A/S med slik slutning:
"1. Bobehandlingen i konkursbo nr. 157/89 - Flanagan's A/S - innstilles i medhold av konkursloven §135.
2. Bobestyrerens salær fastsettes til kr. 18.500,-.
3. Bostyremedlemmets salær fastsettes til kr. 1.850,-.
4. Ronald Sande og Per H. Høst settes i konkurskarantene frem til 13. juni 1991."
Sande og Høst påkjærte skifterettens kjennelse for så vidt angikk punkt 4 til lagmannsretten. Eidsivating lagmannsrett avsa 2. april 1990 kjennelse med slik slutning:
"Skifterettens kjennelse punkt 4 stadfestes."
Om saksforholdet vises til skifterettens og lagmannsrettens kjennelser.
Sande og Høst har påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. De har anført at lagmannsretten har begått saksbehandlingsfeil som må føre til opphevelse. Kjæremålet fra Sande og Høst over skifterettens beslutning om konkurskarantene ble forelagt for bobestyreren i konkursboet til Flanagan's A/S. Bobestyreren gav en nærmere redegjørelse for grunnlaget for konkurskarantenen. Skifteretten sendte saken over til lagmannsretten uten å sette noen frist for Sande og Høst for å komme med kommentarer til bobestyrerens redegjørelse eller for å komme med ytterligere anførsler og bevis. Lagmannsretten satte heller ingen frist og lot overhodet ikke høre fra seg før kjennelsen 2. april 1990 forelå. Sande og Høst var da i ferd med å forberede et omfattende svar til bobestyrerens redegjørelse. Dette var varslet i kjæremålserklæringen. På denne bakgrunn burde Sande og Høst ha fått en klar frist til å kommentere bobestyrerens redegjørelse, eventuelt burde lagmannsretten ha meddelt de kjærende parter at saken nå ville bli tatt opp til avgjørelse. Saken hastet ikke, og det var meget viktig for partene å få lagt frem det materiale de ønsket om sakens faktiske sider, før lagmannsretten traff sin avgjørelse.
Sande og Høst har nedlagt slik påstand:
"1. Eidsivating lagmannsretts kjennelse av 2. april 1990 oppheves og hjemvises til ny behandling i lagmannsretten.
2. De kjærende parter tilkjennes saksomkostninger."
Konkursboet har anført at lagmannsretten ikke har begått saksbehandlingsfeil. Bobestyrerens redegjørelse ble sendt Sande og Høst 28. februar 1990. Lagmannsretten traff sin avgjørelse 2. april 1990. Sande og Høst har derfor hatt god tid til å komme med merknader. Det er ingen saksbehandlingsfeil at det ikke var satt frist, da loven ikke påbyr noen skriftsveksling mellom partene. Når kjæremålsretten ikke finner grunn til å innhente ytterligere opplysninger, kan retten avsi kjennelse straks.
Konkursboet har nedlagt slik påstand:
"1. Kjæremålet forkastes.
2. Flanagan's A/S - dets konkursbo tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett med kr. 1.200,-."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker:
Det dreier seg her om et videre kjæremål, der utvalgets kompetanse er begrenset etter tvistemålsloven §404.
De kjærende parter har anført at det foreligger en feil ved lagmannsrettens saksbehandling. Denne innvending mot den angrepne avgjørelse kan kjæremålsutvalget prøve, jf. §404 nr. 2.
Konkursboets tilsvar i kjæremålssaken for lagmannsretten ble av skifteretten 28. februar 1990 sendt til de kjærende parters prosessfullmektig. Skifteretten handlet her overensstemmende med tvistemålsloven §399 tredje ledds tredje punktum. Om den videre behandling for lagmannsretten vises til samme lov §401. De kjærende parter hadde adgang til å gi skriftlig uttalelse. Lagmannsretten hadde etter loven ikke plikt til å sette frist for å gi uttalelse. De kjærende parter hadde ikke bedt om at det måtte bli satt frist eller gitt til kjenne at det ville komme en uttalelse.
Når lagmannsretten vel en måned senere avgjorde kjæremålssaken ved kjennelse av 2. april 1990, kan kjæremålsutvalget ikke se at lagmannsretten derved har begått noen saksbehandlingsfeil. Lagmannsretten hadde ikke plikt til først å ta kontakt med de kjærende parter eller til å vente ytterligere for tilfelle av at det måtte komme en uttalelse.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Konkursboet tilkjennes saksomkostninger med 1.200,- kroner.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Ronald Sande og Per H. Høst, en for begge og begge for en, til Flanagan's A/S, dets konkursbo, 1.200,- - ettusentohundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.