HR-1990-296-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1990-02-20 |
| Publisert: | HR-1990-00296s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 296/1990, jnr 149/1990 |
| Parter: | X v/Y (advokat Cato Schiøtz) mot 1 Z, 2 A (advokat Per Bjørnsen). |
| Forfatter: | Røstad, Hellesylt, Langvand |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §252, Straffeloven (1902) §253, §253, §254, §388, §409 |
Ved stevning av 11. november 1988, rettet 22. desember 1988, reiste Z og A privat straffesak mot X v/Y og krevde bl a en rekke utsagn i X erklært døde og maktesløse. Saksøkte påsto søksmålet avvist.
Oslo byrett traff beslutning i avvisningsspørsmålet 18. august 1989 med slik slutning:
"Saken fremmes".
X v/Y påkjærte beslutningen til lagmannsretten som avsa kjennelse 16. november 1989 med slik slutning:
"1. Oslo byretts beslutning stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten tilpliktes Y å betale til Z og A i fellesskap 3.000 - tretusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelse av kjennelsen."
X v/Y har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Den kjærende part angriper lovforståelsen og fastholder at søksmålet må avvises fordi saksøkte - X - ikke har partsevne, og fordi stevningen ikke tilfredsstiller loven krav til tiltalebeslutning. Stevningen må gjengi de aktuelle straffebud, jf straffeprosessloven §252 første ledd nr. 3, og de forhold saken gjelder, må beskrives nærmere.
Den kjærende part har nedlagt slik påstand:
"1. Eidsivating Lagmannsretts kjennelse av 16. november 1989 oppheves og saken hjemvises til fortsatt behandling ved Eidsivating Lagmannsrett.
2. Den kjærende part tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts Kjæremålsutvalg."
Z og A har anført at Y allerede i tillegget til stevningen ble oppgitt som saksøkt, subsidiært er anført at en eventuell feil på dette punkt er uten betydning. Atter subsidiært anføres det at det eventuelt må settes ny frist for retting. Til spørsmålet om straffeprosessloven §252 første ledd nr. 3 kommer til anvendelse, er det anført at stevningen ble rettet slik byretten krevde, og at en feil ikke kan tillegges den virkning at saken avvises. Subsidiært er det anført at det eventuelt må settes ny frist for retting. Videre er det anført at beskrivelsen av de forhold saken gjelder, er tilstrekkelig.
Z og A har nedlagt slik påstand:
"1. Kjæremålet over Eidsivating lagmannsretts kjennelse av 16. november 1989 forkastes.
2. Kjærmålsmotpartene tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke: Kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål om avvisning/fremme av en privat straffesak om mortifikasjon. Utvalgets kompetanse er da begrenset etter reglene i straffeprosessloven §388 jf §409.
Kjæremålet er angitt å gjelde lagmannsrettens forståelse av straffeprosessloven §252 første ledd nr. 2, 3 og 4. Når det gjelder forståelsen av §252 første ledd nr. 2, er det anført at partsangivelsen i stevningen heller ikke etter at denne ble rettet, oppfyller loven krav. Utvalget kan ikke se at denne anførsel kan føre frem, og viser for så vidt til lagmannsrettens begrunnelse som utvalget er enig i. Utvalget finner heller ikke å kunne gi den kjærende part medhold i anførselen om at stevningens angivelse av det aktuelle straffebud var utilstrekkelig til at saken kunne fremmes. Selv om det måtte anses som en mangel ved stevningen at straffeloven §253 ikke var angitt, kan denne feil, som uttalt av lagmannsretten, ikke lede til avvisning når den ikke kan antas å ha innvirket på byrettens avgjørelse om å fremme saken. Det vises for øvrig til at bestemmelsene i straffeprosessloven §253 og §254 i følge straffeprosessloven §409 gjelder for adgangen til å rette eller forandre stevningen i en privat straffesak. For så vidt angår den kjærende parts anførsel om at saksforholdet ikke er slik beskrevet i stevningen som kreves etter straffeprosessloven §252 første ledd nr. 4, vises til byrettens begrunnelse som lagmannsretten har sluttet seg til og som utvalget er enig i. Etter det som foreligger kan utvalget ikke se at lagmannsretten har tolket noen lovforskrift uriktig slik den kjærende part har anført. Kjæremålet vil bli å forkaste.
Kjæremålsmotpartene har nedlagt påstand om saksomkostninger. Påstanden tas til følge og omkostningene settes til kr 1.500.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
1. Kjæremålet forkastes.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler X v/Y til Z og A i fellesskap 1.500 - ettusenfemhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.