HR-1990-328-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1990-06-29 |
| Publisert: | HR-1990-00328k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 328 K/1990, jnr 174/1990 |
| Parter: | Bedre Bomiljø A/S (advokat Per Arne Larsen) mot John Hop (advokat Viktor Westlye). |
| Forfatter: | Røstad, Langvand, Backer |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §172, §180, §181, §404 |
Ved stevning av 8. september 1989 til Oslo byrett reiste John Hop sak mot Bedre Bomiljø A/S etter arbeidsmiljøloven regler om oppsigelsesvern. Han viste til oppsigelse fra Bedre Bomiljø A/S av 29. juni 1989 og gjorde gjeldende at oppsigelsen var usaklig. Han hadde siden desember 1988 vært daglig leder ved avdelingskontoret i Stavanger.
Bedre Bomiljø A/S gjorde i tilsvaret gjeldende at oppsigelsen var trukket tilbake, og at Hop selv sa opp sin stilling ved brev av 31. juli 1989. Det ble derfor lagt ned påstand om avvisning.
Det ble holdt rettsmøte 18. januar 1990 til behandling av spørsmålet om saken skulle gå etter arbeidsmiljøloven prosessuelle regler. Spørsmålet om Hops eventuelle rett til å bli stående i stillingen ble også behandlet.
Byretten avsa 26. januar 1990 kjennelse med slik slutning:
"1. Sak nr. 2485/89 - 16 blir ikke å behandle etter arbeidsmiljøloven prosessuelle regler.
2. Jon Hop gis ikke rett til å stå i stillingen under sakens behandling.
3. Jon Hop tilpliktes å betale saksomkostninger med kr. 29.000,- kronertjuenitusen 00/100 - til Bedre Bomiljø A/S."
John Hop påkjærte kjennelsen til Eidsivating lagmannsrett. Lagmannsretten avsa 18. april 1990 kjennelse med slik slutning:
"1. Byrettens kjennelse stadfestes for så vidt angår slutningens punkt. 1 og 2.
2. Partene bærer hver sine omkostninger for byretten.
3. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler John Hop til Bedre Bomiljø A/S 1.500,- - etttusenfemhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse."
Når det gjaldt spørsmålet om behandling etter arbeidsmiljøloven prosessuelle regler og om Hops rett til å stå i stillingen, kom lagmannsretten til samme resultat som byretten. Lagmannsretten kom til - som slutningens punkt 2 viser - at hver av partene burde bære sine saksomkostninger for byretten. Det ble vist til tvistemålsloven §180 annet ledd og §172 annet ledd idet det ble lagt til grunn at det delvis kunne legges Bedre Bomiljø A/S til last at det kom til sak.
Bedre Bomiljø A/S har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse, slutningens punkt 2, til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det hevdes at det syntes åpenbart at John Hop selv sa opp sin stilling, noe både byretten og lagmannsretten var enig i. Det kan vanskelig ses at saken representerte et tvilstilfelle som forsvarte en deling av saksomkostningene for byretten. En arbeidsgiver må kunne kreve et vern mot å bli påført utgifter til juridisk bistand. I dette tilfelle må hovedregelen følges, jf. tvistemålsloven §172 første ledd. Lagmannsretten har i lys av det faktum som foreligger tolket tvistemålsloven §172 feil.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"1. Oslo byretts kjennelse av 20. januar 1990 stadfestes.
2. Kjærende part tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett med kr. 3.500,-."
John Hop har i tilsvaret gjort gjeldende at saksomkostningsspørsmålet neppe er avgjort i strid med loven. Forøvrig viser han til lagmannsrettens begrunnelse som han er enig i.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
2. Den kjærende part tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett med kr. 3.500,-."
Betegnelsen den kjærende part under punkt 2 er feilskrift for kjæremålsmotparten.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålet gjelder en del av lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål. Kjæremålet referer seg til omkostningsspørsmålet for byretten i et tilfelle der byrettens kjennelse ellers ble stadfestet. Utvalgets kompetanse er da begrenset ikke bare av tvistemålsloven §181 annet ledd, men også av loven §404 nr. 3.
Den kjærende part har gjort gjeldende at lagmannsretten har tolket tvistemålsloven §172 annet ledd uriktig. Bestemmelsen om at saken var så tvilsom at det var fyldestgjørende grunn for den tapende part til å la den komme for retten er uriktig anvendt på det foreliggende tilfelle.
Utvalget finner at denne anførsel ikke kan føre frem. Det fremgår klart av lagmannsrettens begrunnelse at saksomkostningsavgjørelsen bygger på at arbeidsgiveren - den kjærende part - delvis har medvirket til de uklarheter som ledet til at sak ble reist. Lagmannsretten har i den forbindelse vist til at arbeidsgiveren i større grad burde ha sørget for å klargjøre at oppsigelsen ikke lenger sto ved makt.
Utvalget kan ikke se at lagmannsrettens avgjørelse angående saksomkostningene for byretten er i strid med loven.
Kjæremålet vil bli forkastet.
Kjæremålsmotparten bør tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg. Omkostningene settes til 1.500,- kroner.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålet forkastes.
2. Bedre Bomiljø A/S betaler saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg til John Hop med 1.500,- - ettusenfemhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.