HR-1990-331-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1990-06-29 |
| Publisert: | HR-1990-00331k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 331 K/1990, jnr 159/1990 |
| Parter: | A (advokat Johan Hjort) mot B (advokat Per Urdahl). |
| Forfatter: | Røstad, Langvand, Backer |
| Lovhenvisninger: | Umyndiggjørelsesloven (1898) §15, Tvistemålsloven (1915) §75, §11, §172, §175, §180, §181, Rettshjelpsloven (1980) §20 |
Eiker, Modum og Sigdal vergemålsrett avsa 5. juli 1989 kjennelse om umyndiggjøring av C, født xx.xx.1907, etter begjæring fra sønnen B.
C har i rett tid påanket kjennelsen til Eidsivating lagmannsrett. Både C og B har fått innvilget fri sakførsel for lagmannsretten.
Cs andre sønn A har også påanket kjennelsen. A hevdet at han under enhver omstendighet hadde rett til i medhold av tvistemålsloven §75 å opptre som sterk hjelpeintervenient.
I prosesskrift 16. januar 1990 gjorde B gjeldende at A ikke hadde ankerett og at hans anke måtte avvises ex officio. Han la videre ned slik påstand:
"1. A nektes å tre inn i saken som hjelpeintervenient.
2. A betaler saksomkostninger til det offentlige."
Forberedende dommer i lagmannsretten avsa 12. mars 1990 kjennelse med slik slutning:
"1. Anke av 9. september 1989 fra A avvises.
2. As erklæring om hjelpeintervensjon avvises.
3. I saksomkostninger til det offentlige pålegges A å betale 1.000,- -ettusen- kroner innen 2 -to uker fra forkynnelsen av denne kjennelse."
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse, slutningens punkt 3, til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han aksepterer at han ikke har partsstatus, og at han heller ikke har adgang til å opptre som hjelpeintervenient. Grunnen til kjæremålet er lagmannsrettens bemerkninger om Bs partsstilling. Det kan ikke følge av umyndiggjørelsesloven §15 annet ledd at B får partsstatus i ankeinstansen når han fikk medhold i sitt krav om umyndiggjørelse. Hvis B ikke har partsstatus i saken, kan han heller ikke ha rett til å kreve A ilagt saksomkostninger.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"Lagmannsrettens kjennelse oppheves forsåvidt angår slutningens punkt 3."
B gjør i sitt tilsvar gjeldende at lagmannsretten ikke har avgjort saksomkostningsspørsmålet i strid med loven. Hjemmel for ileggelse av saksomkostninger er tvistemålsloven §172 første ledd. Regelen om å erstatte de påløpte omkostninger, må også gjelde en som pretenderer å være part, men får kravet avslått. Det er klart at B har stilling som part, og den eneste som kunne protestere mot dette er den ankende part selv.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"1. Kjæremålet avvises.
2. A betaler saksomkostninger til Staten med kr. 1.500,-."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av saksomkostningsspørsmålet ved avvisning av en anke og en erklæring om hjelpeintervensjon. Utvalget kan prøve om omkostningssprøsmålet er avgjort i strid med loven, jf. tvistemålsloven §181 annet ledd.
Kjæremålet er begrunnet med at B med urette er ansett som ankemotpart og gitt anledning til å opptre i ankesaken og nedlegge påstand om saksomkostninger.
Lagmannsretten har vist til at B etter umyndiggjøringsloven §11 var berettiget til å la seg bistå av advokat. Den har videre vist til at han etter samme lov §15 annet ledd ville ha hatt adgang til å påanke vergemålsrettens avgjørelse dersom den hadde gått ut på at begjæringen om umyndiggjøring ikke ble tatt til følge. I så fall har lagmannsretten antatt at B etter rettshjelpsloven §20 annet ledd ville ha vært berettiget til fri sakførsel. Lagmannsretten har lagt til grunn at B må ha en tilsvarende rett til å opptre med oppnevnt advokat når han fant det påkrevd å ta til motmæle ved anke fra faren og fra broren A over vergemålsrettens avgjørelse. Lagmannsretten har overensstemmende med dette oppnevnt advokat for B. Den har tatt til følge påstanden fra advokaten om saksomkostninger til det offentlige ved avvisningen av anken og hjelpeintervensjonen fra broren. Utvalget kan ikke se at det er i strid med loven at lagmannsretten har tatt til følge Bs påstand om saksomkostninger til det offentlige. Det bemerkes at utvalget ikke har oppfattet kjæremålet slik at det også gjelder lagmannsrettens forståelse av tvistemålsloven §175 og §180.
Kjæremålet vil bli å forkaste.
Det er nedlagt påstand om saksomkostninger til det offentlige for utvalget. Påstanden tas til følge med 1.500,- kroner.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålet forkastes.
2. A betaler saksomkostninger til det offentlige for Høyesteretts kjæremålsutvalg med 1.500,- - ettusenfemhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.