HR-1990-335-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1990-07-05 |
| Publisert: | HR-1990-00335k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 335 K/1990, jnr 209/1990 |
| Parter: | A mot B (advokat Inger-Lise Nygård) C. |
| Forfatter: | Sinding-Larsen, Philipson, Langvand |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §404, Barneloven (1981) §6 |
B fikk 4. november 1972 en datter, C. Som far oppga hun A. A erkjente ikke farskapet, men reiste heller ikke sak for å få farskapsspørsmålet avgjort av retten. Han har betalt bidrag gjennom bidragsfogden siden 1975.
Ved stevning 28. september 1989 reiste A sak mot B og hennes datter C for Tromsø byrett etter barneloven §6 tredje ledd for å få prøvet farskapet.
Tromsø byrett avsa kjennelse 3. januar 1990 med slik slutning:
"Vilkårene for å fremme farskapssak foreligger ikke."
A påkjærte kjennelsen til Hålogaland lagmannsrett som avsa kjennelse 14. mai 1990 med slik slutning:
"1. Byrettens kjennelse stadfestes.
2. A tilpliktes å betale saksomkostninger for lagmannsretten til B og C med kr. 2.000,- - totusenkroner -.
Oppfyllelsesfristen for saksomkostningsbeløpet er 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse."
Om saksforholdet ellers vises til byrettens og lagmannsrettens kjennelser.
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han har anført at hans opplysninger til prosessfullmektigen ikke har kommet godt nok frem i saken, og vedlegger sine brev til advokaten. Han har flere ganger forsøkt å få opp farskapssak, men er blitt avvist både av myndigheter og advokat.
Det er galt når avgjørelse i saken er truffet uten at partene har vært avhørt. A peker på at han ble i tvil om farskapet da en som het Lars kort tid etter fødselen fortalte at han kunne være far til barnet. Også et medlem av Bs familie mente at han ikke burde vedta farskapet. C har selv tatt kontakt med A og er enig i at farskapet bør prøves. Det er ikke riktig at B har foreslått minnelig avtale om blodprøvetaking. Det er viktig å få prøvet farskapsspørsmålet av hensyn både til C og As to yngre barn på 8 og 12 år.
A har nedlagt slik påstand:
"1. At saken blir opptatt med blodprøve.
2. At motparten betaler kostnaden, da det var C som begynte å ta denne saken opp.
3. Jeg nekter kjennelsen av Hålogaland lagmannsrett."
B og C har i tilsvaret anført at det ikke er grunnlag for å få fremmet farskapssaken. Prosessfullmektigen opplyser at hun muntlig har tilbudt A at saken ordnes ved frivillig blodprøvetaking, mot at A trekker sitt kjæremål tilbake og dekker saksomkostningene. A har avvist dette tilbudet.
B og C har nedlagt slik påstand:
"1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
2. A tilpliktes å betale saksomkostninger for lagmannsrett og Høyesterett til B og C med kr. 4.000,-."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål og kjæremålsadgangen, og dermed også kjæremålsutvalgets kompetanse, er undergitt de begrensninger som følger av tvistemålsloven §404.
Det er ikke i kjæremålserklæringen angitt noen kjæremålsgrunn som går inn under §404. Det er således verken anført feil ved lagmannsrettens saksbehandling eller ved tolkingen av noen lovforskrift. Kjæremålet må derfor avvises. Kjæremålsutvalget vil imidlertid tilføye at det ikke kan sees at lagmannsretten har tolket noen lovbestemmelse uriktig, eller at det er feil ved saksbehandlingen.
Ankemotpartenes påstand om saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg må tas til følge. Omkostningene settes til 1.000,- kroner.
Kjennelsen er enstemig.
Slutning:
Kjæremålet avvises.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler A til B og C 1.000,- - ettusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.