HR-1990-338-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1990-07-05 |
| Publisert: | HR-1990-00338k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 338 K/1990, jnr 211/1990 |
| Parter: | Bragstad A/S (advokat Asgeir Sæther) mot Kolbjørn Vaarum (advokat Øyvind Hoel). |
| Forfatter: | Røstad, Sinding-Larsen, Philipson |
| Lovhenvisninger: | Arbeidsmiljøloven (1977) §61, Tvistemålsloven (1915) §404 |
Ved stevning 12. juni 1989 reiste Kolbjørn Vaarum, teknisk disponent hos Bragstad A/S, sak mot arbeidsgiveren for å få oppsigelse av 18. april 1989 kjent ugyldig. Krav fra arbeidsgiver om at Vaarum skulle fratre stillingen til rettskraftig dom foreligger, ble bestridt.
Ved Trondheim byretts dom 26. januar 1990 ble Bragstad A/S frifunnet i oppsigelsessaken. Samme dag avsa retten kjennelse etter arbeidsmiljøloven §61 nr. 4 med slik slutning:
"1. Begjæringen om at Kolbjørn Vaarum skal fratre sin stilling inntil saken er rettskraftig avgjort tas ikke til følge.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke."
Bragstad A/S påkjærte byrettens kjennelse til Frostating lagmannsrett som avsa kjennelse 14. mai 1990 med slik slutning:
"Trondheim byretts kjennelse av 26. januar 1990 stadfestes."
Byrettens dom er av Vaarum påanket til Frostating lagmannsrett. Om saksforholdet for øvrig vises til byrettens og lagmannsrettens kjennelser.
Bragstad A/S har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg på grunn av feil lovanvendelse. Det er anført at lagmannsretten korrekt har lagt til grunn at bedriftens aktuelle økonomiske situasjon er svært vanskelig, og at det er et betydelig rasjonaliseringsbehov. Rasjonaliseringen er blitt gjennomført ved omfattende bemanningsreduksjon, og Vaarums stilling er i dag overflødig og innebærer en ren økonomisk belastning for virksomheten. Det er videre anført at Vaarum, slik både byrett og lagmannsrett har lagt til grunn, ikke på noe tidspunkt har vært villig til å drøfte annen stilling i firmaet. For øvrig vises til anførslene for byrett og lagmannsrett.
Bragstad A/S har nedlagt slik påstand:
"1. Kolbjørn Vaarum fratrer sin stilling i firmaet Bragstad AS inntil rettskraftig dom i oppsigelsessaken foreligger.
2. Den kjærende part tilkjennes sakens omkostninger for byrett, lagmannsrett og Høyesteretts kjæremålsutvalg"
Vaarum har anført at lagmannsrettens lovanvendelse er riktig når den i dette tilfellet - om enn under tvil - ikke har funnet det urimelig at arbeidsforholdet opprettholdes under sakens behandling.
Vaarum har nedlagt slik påstand:
"1. Kjæremålet forkastes.
2. Kolbjørn Vaarum tilkjennes saksomkostninger i forbindelse med det videre kjæremål med kr. 800,-."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålet retter seg mot lagmannsrettens kjennelse som er truffet etter kjæremål. Ved et slikt videre kjæremål har utvalget etter loven begrenset kompetanse, jf. tvistemålsloven §404. Kjæremålet er grunnet på feil lovtolking, jf. §404 nr. 3.
Lagmannsretten har ved sin tolking av bestemmelsen i arbeidsmiljøloven §61 nr. 4 tatt utgangspunkt i at en oppsagt arbeidstaker - i samsvar med loven forarbeider og med rettspraksis - har rett til å fortsette i stillingen inntil oppsigelsessak er rettskraftig avgjort. Lagmannsretten har videre understreket at det er uttalt i loven forarbeider at dette særlig gjelder i tilfelle der oppsigelsen skyldes rasjonaliseringer eller driftsinnskrenkninger. Lagmannsretten har her vist til avgjørelse i Rt-1988-1418.
Lagmannsretten har videre fremholdt at det i denne sak foreligger to forhold som har gjort at lagmannsretten har vært i tvil om det her burde gjøres unntak fra nevnte hovedregel. Det er vist til bedriftens økonomiske situasjon og til at arbeidstakeren her har vært helt uvillig til å diskutere overføring til annen stilling.
Lagmannsretten har ved dette anlagt en slik rimelighetsvurdering som retten etter praksis skal foreta, med sikte på å klarlegge om det vil være urimelig i forhold til arbeidsgiveren at arbeidsforholdet skal opprettholdes. Utvalget viser til uttalelse i Rt-1987-1151, hvor det - med henvisning til rettspraksis - er fremholdt at det skal relativt meget til for å pålegge arbeidstakeren straks å fratre.
Utvalget kan etter dette ikke se at det kan hefte noen feil ved lagmannsrettens tolking av nevnte bestemmelse i arbeidsmiljøloven. Bevisbedømmelsen og den konkrete rettsanvendelse er utvalget etter loven avskåret fra å prøve.
Kjæremålet må etter dette forkastes.
Kjæremålsmotparten har påstått seg tilkjent saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg, med kr. 800. Påstanden tas til følge.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Bragstad A/S til Kolbjørn Vaarum 800,- - åttehundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.