HR-1990-355-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1990-07-27 |
| Publisert: | HR-1990-00355k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 355 K/1990, jnr 179/1990 |
| Parter: | Terje Kvisvik (advokat Åke Sjøberg) mot Valldal Trevarefabrikk A/S (advokat Erik J. Fladmark). |
| Forfatter: | Skåre, Backer, Gjølstad |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §172, §180, §181 |
Ved stevning av 18. januar 1988 til Kristiansund byrett reiste Valldal Trevarefabrikk A/S søksmål mot Terje Kvisvik og gjorde gjeldende et krav på kr. 49.999,20 med tillegg av renter og omkostninger i henhold til faktura for leverte bygningsartikler. I tilsvaret gjorde Kvisvik gjeldende at han ikke var forpliktet til å betale bygningsartiklene idet han hevdet å ha foretatt bestillingen som byggeleder i selskapet Fredrik Kvisvik A/S. Selskapet Fredrik Kvisvik A/S er slått konkurs.
Byretten avsa 19. oktober 1988 dom med slik slutning:
"1. Terje Kvisvik dømmes til å betale til Valldal Trevarefabrikk A/S kr. 49.999,20 med 15 % rente fra 8. juni 1987 og til betaling skjer.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke."
Terje Kvisvik påanket dommen til Frostating lagmannsrett som 22. mars 1990 avsa dom med slik domsslutning:
"1. Terje Kvisvik frifinnes.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke."
Lagmannsretten har begrunnet omkostningsavgjørelsen slik:
"Lagmannsretten er imidlertid kommet til at Terje Kvisvik må sies å ha skapt en uklarhet med å opplyse at leveringen skulle skje til hans bolighus, slik at det derfor delvis kan legges han til alst at det er kommet til sak. Han tilkjennes derfor ikke saksomkostninger hverken for byrett eller lagmannsretten, jfr. tvistemålsloven §180 annet ledd jfr. §172 annet ledd."
Terje Kvisvik har i rett tid påkjært lagmannsrettens omkostningsavgjørelse, domsslutningens pkt. 2, til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er gjort gjeldende at omkostningsspørsmålet er avgjort i strid med loven, jfr. tvistemålsloven §181 annet ledd. Det kan ikke legges Kvisvik delvis til last at det er kommet til sak. Det synes ikke som om lagmannsretten har tatt hensyn til at leveransen vitterlig skulle gjøres til hans bolighus. Kvisvik har hele tiden opplyst det som hele tiden har vært faktum, og ved det kan han ikke ha skapt noen form for uklarhet. Av lagmannsrettens dom fremkommer det at Kvisvik ikke kan klandres for noe i sin handlemåte.
Det hevdes også at lagmannsretten må ha utøvet sitt skjønn etter tvistemålsloven §172 annet ledd vilkårlig. Det forhold at Kvisvik ved å fortelle sannheten har skapt en uklarhet bør ikke være tilstrekkelig. Det faktum at saksomkostningene vil overstige verdien på sakens gjenstand skal ikke være av betydning ved avgjørelsen. Ansvaret for saksomkostningene må fullt ut pålegges motparten.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"Kjæremotparten dømmes til å betale sakens omkostninger for Kristiansund byrett og for Frostating lagmannsrett, samt for dette kjæremålet."
Valldal Trevarefabrikk A/S har i tilsvaret gjort gjeldende at saksomkostningsspørsmålet er korrekt avgjort i lagmannsrettens dom. Det synes klart at lagmannsretten har lagt til grunn at det var tvil av en slik karakter at Valldal Trevarefabrikk A/S hadde god grunn for å se en rettslig avgjørelse. Det fremkom helt klart i byretten og lagmannsretten at Kvisvik i telefonsamtale bestilte vinduene til sitt eget hus. Det ble forgjeves vist til at den kontraherende måtte være ansvarlig for bestillingen, jfr. Kruger: Norsk kontraktsrett side 58-61.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"Frostating lagmannsretts dom, forsåvidt angår saksomkostningsspørsmålet, stadfestes. Kjæremotparten tilkjennes saksomkostninger for dette kjæremål."
Høyesteretts kjæremålsutvalg vil bemerke:
Lagmannsrettens begrunnelse for ikke å tilkjenne saksomkostninger er at den kjærende part måtte sies å ha skapt en uklarhet ved å opplyse at leveringen skulle skje til hans bolighus, og at det derfor delvis kunne legges ham til last at det var kommet til sak, jfr. tvistemålsloven §172 annet ledd, siste alternativ. Den kjærende part anfører at lagmannsretten har avgjort saksomkostningsspørsmålet i strid med loven, men reelt sett er han uenig i det skjønn lagmannsretten har utvist. Han kan heller ikke få medhold i at lagmannsrettens avgjørelse er vilkårlig.
Kjæremålet må etter dette forkastes. Kjæremotparten må etter den vanlige regel i tvistemålsloven §180 første ledd tilkjennes saksomkostninger for utvalget. Beløpet settes til 1.200,- kroner.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Terje Kvisvik til Valldal Trevarefabrikk A/S 1.200,- - ettusentohundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.