HR-1990-363-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1990-07-27 |
| Publisert: | HR-1990-00363k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 363 K/1990, jnr 177/1990 |
| Parter: | Liv Berit Amlie (advokat Hans Thomas Gefle) mot Storebrand Forsikring A/S (advokat Tore E. Brath). |
| Forfatter: | Skåre, Backer, Gjølstad |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §65, §179, §404, Skadeserstatningsloven (1969) §4-2, §4-3, §43, Forsikringsavtaleloven (1989) §25 |
Ved stevning av 25. oktober 1988 til Hadeland og Land herredsrett reiste Meglerhuset A/S erstatningssak mot Liv Berit Amlie med krav om betaling av kr. 165.000-, med tillegg av renter og omkostninger.
Kravet knyttet seg til salg av en leilighet i Oslo tilhørende Amlie som ble formidlet av Meglerhuset A/S i juli 1985. Leiligheten hadde hun kjøpt kort tid i forveien med Negotio A/S som megler. Meglerhuset A/S overførte oppgjør for leiligheten til Amlie i den tro at leiligheten var heftelsesfri, men det viste seg at samme dag som skjøtet til Amlie ble tinglyst ble det også tinglyst en pantobligasjon på kr. 165.000,- som Meglerhuset A/S ikke kjente til. Meglerhuset A/S mente seg forpliktet til å innfri pantobligasjonen av hensyn til kjøperen. Meglerhuset A/S reiste først krav mot den annen megler Negotio A/S, men da begge meglerne hadde ansvarsforikring i Storebrand Forsikring A/S, ble saken hevet som forlikt og søksmål reist mot Amlie.
I forbindelse med hovedforhandlingen 21. august 1989 ble det opplyst at Storebrand Forsikring A/S hadde dekket utlegget til Meglerhuset A/S, og samme dag avsa herredsretten kjennelse med slik slutning:
"Sak A - 18/89 avvises.
Saksøker pålegges å dekke det offentliges omkostninger med kr. 13.380,-."
Storebrand Forsikring A/S påkjærte kjennelsen til Eidsivating lagmannsrett. Det ble opplyst at at selskapet hadde trådt inn i kravet mot Amlie og at selskapet overtok saken, jf. tvistemålsloven §65. Det ble lagt ned påstand om at saken måtte fremmes.
Lagmannsretten avsa 2. april 1990 kjennelse med slik slutning:
"1. Saken fremmes.
2. Spørsmålet om saksomkostninger utstår til den dom eller kjennelse som avslutter saken."
En dommer stemte for å stadfeste herredsrettens kjennelse.
Det nærmere saksforhold fremgår av namsrettens og lagmannsrettens kjennelser.
Amlie har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet gjelder fortolkningen av de bestemmelser som vedrører saken. Det prinsipale spørsmål må være om Meglerhuset A/S hadde rettslig søksmålsinteresse ved uttak av stevningen. Meglerhuset A/S fikk dekket sitt anførte tap/ansvar fullt ut ved forsikringsutbetaling 13. april 1988 uten forbehold om tilbakesøkning. Da Meglerhuset A/S 25. oktober 1988 tok ut stevning hadde det ikke noen selvstendig rettslig interesse av fullbyrdelse av kravet. Forholdet må vurderes mot forsikringsavtaleloven §25, jf. erstatningsloven §4-2 og §43. Det fremgår ikke av lagmannsrettens kjennelse på hvilket grunnlag erstatningen er utbetalt. Saken står i vesentlig samme stilling som i avgjørelsen nevnt i Rt-1969-1032. Det gjøres videre gjeldende en rekke anførsler av faktisk art vedrørende utbetalingen fra Storebrand Forsikring A/S, og hvorvidt utbetalingen må anses dekket ved polisen til Meglerhuset A/S eller Negotio A/S.
Når det gjelder forholdet til tvistemålsloven §65 gjøres det gjeldende at regresskravet som har hjemmel i erstatningsloven §4-3 er et selvstendig krav som må reises særskilt mot eventuell skadevolder. Disse forhold synes klart å skille seg fra ordinære sesjonsforhold i gjeldssaker.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"1. Hadeland og Land Herredsretts avvisningskjennelse i sak nr. A-18/89 stadfestes.
2. Liv Berit Amlie, eller for det offentlige, tilkjennes sakens omkostninger for lagmannsrettens kjæremålsbehandling og Høyesteretts kjæremålsbehandling."
Storebrand Forsikring A/S har i tilsvaret gjort gjeldende at kjæremålet må avvises da kjæremålet gjelder forhold kjæremålsutvalget ikke kan prøve. Subsidiært gjøres det gjeldende at lagmannsrettens flertall har avgjort saken på riktig måte.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"Prinsipalt: Kjæremålet forkastes.
Subsidiært: Lagmannsrettens kjennelse av 2. april 1990 stadfestes.
I begge tilfellene:
Liv Berit Amlie forpliktes å dekke saksomkostningene for kjæremålet ved såvel lagmannsretten som Høyesterett."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at lagmannsrettens kjennelse er truffet etter kjæremål, og utvalgets kompetanse er derfor begrenset som bestemt i tvistemålsloven §404. Utvalget oppfatter det slik at kjæremålet gjelder lagmannsrettens tolking av de relevante lovbestemmelser.
Hovedspørsmålet i saken er om Meglerhuset hadde rettslig interesse i å anlegge søksmål mot Liv Berit Amlie etter at Meglerhusets søksmål mot Negotio som eventuell medansvarlig, hadde ledet til en avtale med Storebrand. Om dette sier lagmannsrettens flertall:
"Lagmannsretten finner at forsikringsselskapets betaling ikke innebærer noen endelig overtagelse av
Meglerhusets krav mot Liv Berit Amlie idet betalingen etter forsikringsselskapets brev var foreløpig i påvente av resultatet av saken mot Amlie. Meglerhuset pretenderte således å gjøre gjeldende sitt eget krav, ikke å opptre på vegne av Storebrand. Saken ligger således anderledes an enn det kjæremål som ble avgjort i Rt-1969-1032. Flertallet legger til grunn at den endelige overtagelse av kravet først fant sted gjennom avtale etter at avvisningskjennelsen forelå."
Flertallet har her foretatt en konkret vurdering som utvalget ikke kan prøve. Utvalget kan ikke av flertallets begrunnelse utlede at de bygger på uriktig tolking av loven. Utvalget er enig med flertallet i at Storebrand kunne tre inn i saken etter at avvisningskjennelsen forelå.
Kjæremålet må etter dette forkastes. Spørsmålet om saksomkostninger bør utstå til avgjørelse i den dom eller kjennelse som avslutter saken, jf. tvistemålsloven §179 første ledd tredje punktum.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.
Spørsmålet om saksomkostninger utsettes, jf. tvistemålsloven §179 første ledd tredje punktum.