HR-1990-38-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1990-01-25 |
| Publisert: | HR-1990-00038k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 38 K/1990, jnr 358/1989. |
| Parter: | Tech-Trade A/S (advokat Pål Mitsem) mot Den norske stats oljeselskap A/S (advokat Anders Kvale). |
| Forfatter: | Skåre, Hellesylt, Langvand |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §249, §253, §164, §180, §252, §404 |
Ved stevning til Stavanger byrett 13. januar 1988 gikk TechTrade A/S til søksmål mot Den norske stats oljeselskap A/S med krav om erstatning for påstått urettmessig heving av kontrakt mellom partene. I stevningen og senere under saksforberedelsen for byretten provoserte Tech-Trade A/S fremlagt den kontrakt som Statoil hadde tegnet med en annen leverandør etter at kontrakten med Tech-Trade A/S var hevet. Statoil fremla kontrakten etter at forberedende dommer i byretten hadde meddelt følgene beslutning:
"Retten antar at Statoil må kunne pålegges å legge fram kontrakten for de brannvannsfiltre som faktisk ble levert..." I den fremlagte kontrakten var imidlertid enkelte opplysninger utelatt, og Tech-Trade krevde rettens kjennelse for fremleggelse av kontrakten i sin helhet i medhold av tvistemålsloven §253.
Stavanger byrett avsa 5. januar 1989 kjennelse i saken med slik slutning:
"Kravet fra Tech-Trade A/S om fremleggelse av fullstendig tekst på ordre av 3. desember 1986 fra Statoil til leverandør (bilag 3 til dok. 13) tas ikke til følge."
Retten fant at den kontrakt Statoil hadde inngått med en annen leverandør måtte anses som forretningshemmeligheter og at det etter en avveining mellom dette og opplysningenes bevisverdi ikke var grunnlag for å påby fremleggelse. Kjennelsen ble påkjært til Gulating lagmannsrett som 3. april 1989 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Stavanger byretts kjennelse av 05. januar 1989 stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Tech-Trade A/S kr. 10.000,- - kronertitusen- til Den norske stats oljeselskap A/S innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av kjennelsen."
Kjennelsen ble ikke påkjært. I prosesskriv 21. august 1989 til Stavanger byrett begjærte Tech-Trade A/S på nytt, med hjemmel i tvistemålsloven §253, kjennelse for fremleggelse av kontrakten i sin helhet. Selskapet hevdet at det ikke lenger forelå noen begrensning i kravet til at opplysningene var underlagt beskyttelse som forretningshemmelighet da Tech-Trade A/S nå hadde fått kjennskap til de utelatte opplysningene blant annet gjennom egenreklame fra den alternative leverandøren, Alfa-Lavel Zeta A/S. I et senere prosesskriv henviste Tech-Trade A/S til tvistemålsloven §249 annet ledd som hjemmel for kravet om fremleggelse av dokumentet i sin helhet.
Stavanger byrett avsa 24. oktober 1989 kjennelse i saken med slik slutning:
"1. Kravet fra Tech-Trade A/S om fremleggelse av fullstendig avskrift av bilag til prosesskriv av 17. november 1988 (dok 13) tas ikke til følge.
2. Saksomkostningsspørsmålet utstår til behandling av hovedsaken."
Retten fant at det ikke var adgang til omgjørelse av tidligere kjennelse i saken da det forelå en ervervet rett som var til hinder for dette, jf tvistemålsloven §164 tredje ledd, og forkastet begjæringen om omgjørelse av tidligere kjennelse. Retten vurderte også begjæringen ut fra den synsvinkel at det også forelå et krav om ny kjennelse for fremleggelse basert på nye opplysninger. Retten fant heller ikke at begjæringen kunne føre frem på dette grunnlaget. Retten baserte sin avgjørelse på en tolkning av tvistemålsloven §253 samt §250 jf §209. Fremleggelse med hjemmel i §249 ble ikke vurdert av retten. Det vises forøvrig til byrettens kjennelse. Kjennelsen ble påkjært til Gulating lagmannsrett som 1. desember 1989 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Stavanger byretts kjennelse av 24. oktober 1989 stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Tech-Trade A/S kr. 10.000,- -kronertitusen 00/100 til Den norske stats oljeselskap A/S innen 2- to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse."
I lagmannsrettens kjennelse heter det blant annet:
"Lagmannsretten bemerker at det tidligere krav om fremleggelse av hele ordreteksten ble avslått dels fordi dokumentet ble funnet å ikke ha bevisverdi i saken, og dels fordi de tilbakeholdte deler av dokumentet ble antatt å være forretningshemmeligheter for Statoil. Til det siste forholdet bemerker lagmannsretten at saken ikke kan stilles anderledes fordi om ytterligere deler av dokumentet nå er gjort tilgjengelig. Fremdeles gjenstår opplysninger som nøyaktig pris m.v., og slike forhold må klart vurderes som forretningshemmeligheter for Statoil. Lagmannsretten kan derfor ikke se at saken på noe vis stiller seg anderledes nå enn tidligere. I tillegg finner lagmannsretten grunn til å bemerke at det heller ikke er grunn til å endre den tidligere vurdering av dokumentets bevisverdi i saken. Tvisten mellom partene går på kontraktsforholdet mellom dem. Innholdet i kontrakter med andre parter kan ikke være av betydning i nærværende sak. Det bemerkes at saken gjelder et rent forretningsmessig forhold."
Lagmannsretten fant ikke grunn til å ta standpunkt til det prosessuelle spørsmål om omgjøring og hvorvidt tidligere kjennelse hadde gitt Statoil en ervervet rett. Lagmannsrettens kjennelse er i rett tid påkjært til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Tech-Trade A/S' prosessfullmektig, advokat Pål Mitsem, viser til tvistemålsloven §249 og hevder at et dokument som er fremlagt i medhold av denne paragrafen må fremlegges i sin helhet, muligens med unntak for forretningshemmeligheter, uansett om det kan tjene som bevis eller ikke. Det hevdes at lagmannsretten har tolket loven feil når den antar at dokumentet ikke kan tjene som bevis. Det må være nok at parten pretenderer at det har bevisverdi, medmindre påstanden er klart uholdbar, noe den ikke er i dette tilfellet. Den kjærende part viser til lagmannsrettens begrunnelse i kjennelsen om at deler av dokumentet klart må vurderes som forretningshemmeligheter. Det hevdes at lagmannsretten har tolket loven feil når den gir begrepet forretningshemmelighet en så vid ramme. Etter den kjærende parts oppfatning må opplysninger som kan holdes tilbake med den begrunnelse at de er forretningshemmeligheter, være av den art at de klart kan skade selskapet, noe det ikke er grunnlag for her. Det heter videre:
"Lagmannsretten synes også å tolke loven slik at spørsmålet om fremleggelse av opplysninger i et tilfelle som dette må vurderes ut fra utgangspunktet hvilke opplysninger Statoil frivillig har lagt frem, slik at man ser bort fra opplysninger som er skaffet på annen måte.
Slik jeg tolker loven må spørsmålet om tilbakeholdelse av opplysninger besvares ut fra den konkrete betydning de gjenværende opplysninger har, uansett om andre opplysninger måtte være fremkommet på irregulær måte, f.eks. gjennom pressen."
Forøvrig gir den kjærende part en gjennomgang av faktum med hensyn til de fremprovoserte opplysningene, deres bevisverdi og spørsmålet om de kan betraktes som forretningshemmeligheter. Den kjærende part har lagt ned slik påstand:
"1. Statoil pålegges å fremlegge fullstendig avskrift av bilag til prosesskrift av 17. november 1988 (dok 13).
2. Tech-Trade A/S tilkjennes saksomkostninger."
Den kjærende part ber om at saksomkostningene også må omfatte de omkostninger selskapet ble ilagt ved Gulating lagmannsretts første kjennelse, 3. april 1989, og som allerede er betalt av den kjærende part. Kjæremotparten hevder i sitt tilsvar prinsipalt at Stavanger byrett og Gulating lagmannsrett skulle ha avvist begjæringen da den ble fremsatt på nytt, da Gulating lagmannsretts første kjennelse 3. april 1989 er rettskraftig idet det er ervervet en rett gjennom kjennelsen jf tvistemålsloven §164 tredje ledd. Det vises i den forbindelse til Stavanger byretts vurdering av dette spørsmålet på side 6 i kjennelsen 24. oktober 1989. Kjæremotparten hevder at kjæremålet fra Tech-Trade A/S ikke inneholder anførsler av en slik karakter at de kan prøves ved et videre kjæremål og at kjæremålet på dette grunnlag må bli å avvise. Det heter videre:
"Subsidiært vil Statoil hevde at den kontrakten som kreves fremlagt ikke er bevis i hovedsaken og at byretten og lagmannsretten således har tolket loven riktig..... Atter subsidiært vil Statoil hevde at det dokument som kreves fremlagt inneholder forretningshemmeligheter... Spørsmålet om dokumentet inneholder forretningshemmeligheter er etter Statoils syn ikke et spørsmål om tolkingen av en lovforskrift, men en faktisk vurdering av det aktuelle dokumentet. Lagmannsrettens kjennelse kan derfor ikke påkjæres videre når tvistespørsmålet er om dokumentet inneholder forretningshemmeligheter. I tilknytning til dette punktet vil Statoil subsidiært hevde at byretten og lagmannsretten har tolket loven riktig når de har funnet at dokumentet inneholder forretningshemmeligheter og at det således ikke kan kreves fremlagt."
Kjæremotparten hevder videre at den kjærende parts henvisning til tvistemålsloven §249 er en ny anførsel. Kjæremålet må på dette grunnlaget avvises da anførselen ikke var fremsatt for byretten og lagmannsretten og disse ikke har tolket lovbestemmelsen. Subsidiært til dette punktet hevdes det at selskapet for det første ikke har påberopt seg det aktuelle dokumentet som bevis i saken, for det andre at det ikke er noe i veien for at deler av et dokument og ikke hele dokumentet fremlegges jf tvistemålsloven §252 annet ledd. Kjæremotparten har lagt ned slik påstand:
"Prinsipalt:
Kjæremålet fra Tech-Trade av 2. desember 1989 avvises.
Subsidiært:
Gulating lagmannsretts kjennelse av 1. desember 1989 stadfestes.
For begge tilfellene:
I saksomkostninger for Høyesterett dømmes Tech-Trade A/S til å betale til Den norske stats oljeselskap a.s kr 8.000,-."
Høyesteretts kjæremålsutvalg vil bemerke at lagmannsrettens kjennelse er avsagt etter kjæremål og at utvalgets kompetanse derfor er begrenset, jf tvistemålsloven §404. Lagmannsretten er kommet til at de deler av dokumentet som ikke er lagt fram inneholder forretningshemmeligheter også etter at noe av de ikke fremlagte deler er blitt kjent. Utvalget kan ikke se at lagmannsretten bygger på uriktig lovtolking og den konkrete vurdering kan utvalget ikke prøve. Lagmannsretten har for øvrig også lagt til grunn at dokumentet ikke har bevisverdi. Også dette er en konkret vurdering som ikke kan prøves av utvalget. Tvistemålsloven §249 som den kjærende part påberoper seg gjelder når en part påberoper seg et skriftlig bevis som er i hans egen besittelse. Kjæremålet må etter dette forkastes. Som lagmannsretten finner utvalget det unødvendig å gå inn på de spørsmål som gjelder adgangen til omgjøring av den opprinnelige kjennelse om at dokumentet ikke kunne kreves fremlagt i sin helhet. I samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §180 må kjæremotparten tilkjennes saksomkostninger. Beløpet settes til 3.000 kroner. Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Tech-Trade A/S til Den norske stats oljeselskap A/S 3.000 - tretusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.