HR-1990-399-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1990-09-06 |
| Publisert: | HR-1990-00399k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 399 K/1990, jnr 244/1990 |
| Parter: | Villamarin Norge A/S mot Jorun og Leif Sønju (advokat Stig Tufte-Johnsen). |
| Forfatter: | Skåre, Hellesylt, Langvand |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §364, §360, §365 |
I sak mellom Jorun og Leif Sønju og Villamarin Norge A/S avsa Kristiansand byrett 8. desember 1989 dom der Villamarin Norge A/S ble dømt til å betale et provisjonsbeløp med tillegg av renter og saksomkostninger.
Dommen ble forkynt 11. januar 1990 for Villamarin Norge A/S. I udatert brev, poststemplet 2. mars 1990, opplyste Villamarin Norge A/S at de vurderte å overklage saken til lagmannsretten. Det ble anmodet om en måneds utsettelsesdato i saken. Byretten svarte 5. mars 1990 at loven frister for anvendelse av rettsmidler ikke kunne forlenges. I brev 10. mars 1990 opplyste Villamarin Norge A/S at de aktet å anke dommen samtidig som det ble etterlyst svar på det forrige brevet. Villamarin Norge A/S fikk da på nytt oversendt kopi av svaret av 5. mars 1990. I brev 13. mars medelte Villamarin Norge A/S at de anket dommen i saken. Byretten svarte da i brev 19. mars 1990 at ankefristen var oversittet. Det ble vist til de krav som må stilles til en anke, og det ble gitt frist til 1. april 1990 for retting. Det ble også gitt opplysninger om adgangen til å søke om oppreisning for oversittelse av ankefristen. I brev 30. mars 1990 til byretten begjærte Villamarin Norge A/S oppreisning for oversittelse av ankefristen.
Byretten avsa 27. april 1990 kjennelse med slik slutning:
"Begjæring om oppreisning for fristforsømmelse tas ikke til følge."
Villamarin Norge A/S påkjærte kjennelsen til Agder lagmannsrett som ikke tok stilling til kjæremålet, men som 19. juni 1990 avsa kjennelse med slik slutning:
"Anken avvises."
Lagmannsretten fant det unødvendig å ta stilling til kjæremålet da det forelå slike feil ved anken at den i alle tilfelle måtte bli å avvise. Det var ikke grunn for å sette frist for ny ankeerklæring.
Villamarin Norge A/S har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er gjort gjeldende at oppreisning for oversittelse av ankefristen skulle vært gitt. Fristforsømmelsen var ikke forsettlig.
Det er ikke lagt ned særskilt påstand i kjæremålet.
Jorun og Leif Sønju har i tilsvaret vist til at kjæremålet ikke krever noen imøtegåelse da kjæremålet ikke berører spørsmålet om avvisning av anken.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
2. Leif og Jorun Sønju tilkjennes omkostning for Høyesterett med kr. 1.000,-."
Høyesteretts kjæremålsutvalg finner at kjæremålet ikke kan føre fram.
I kjæremålserklæringen angripes nektelsen av å gi oppreisning for oversittelsen av ankefristen. Spørsmålet om oppreisning fant imidlertid lagmannsretten ikke grunn til å ta standpunkt til da retten fant at den anke som var for sent inngitt, og som ikke var underskrevet av advokat, ikke tilfredsstilte loven krav til hva en ankeerklæring skal inneholde, jf. tvistemålsloven §364 annet ledd og §365. Ankeerklæringen var ikke rettet innen den frist byretten hadde satt for dette, og lagmannsretten fant ikke grunn til å sette noen ny frist etter tvistemålsloven §360 annet ledd. Allerede av denne grunn fant lagmannsretten at anken måtte avvises. Utvalget er enig med lagmannsretten i at anken må avvises på dette grunnlag. Spørsmålet om oppreisning har derfor ikke selvstendig interesse.
Lagmannsrettens kjennelse må etter dette stadfestes. Den kjærende part må svare saksomkostninger til Jorun og Leif Sønju i samsvar med påstanden.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Villamarin Norge A/S til Jorun og Leif Sønju i fellesskap 1.000,- - ettusen - kroner inne 2 - to - uker fra forkynnelesen av denne kjennelse.