HR-1990-490-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1990-10-04 |
| Publisert: | HR-1990-00490k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 490 K/1990, jnr 329/1990 |
| Parter: | Byggmester A & V Åsmul A/S (advokat B. Jørgensen-Dahl) mot Oddveig Johnsen) Asbjørg Troning) Mari Troning) (advokat Michael Claussen). |
| Forfatter: | Christiansen, Aasland, Dolva |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §179, §359, §181 |
I søksmål om erstatning for mangelfullt utført restaureringsarbeide på Oddveig Johnsen, Asbjørg Troning og Mary Tronings fritidseiendom på Roan på Fosen og motsøksmål fra Byggmester A & V Åsmul A/S for oppgjør for ekstraarbeider, avsa Fosen herredsrett 1. september 1988 dom med slik domsslutning:
"1. Firma A & V Åsmul A/S v/styrets formann dømmes til å betale erstatning til Oddveig Johnsen, Asbjørg Troning og Mari Troning med kr 2.000,- - kronertotusen 00/100-. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker.
2. Oddveig Johnsen, Asbjørg Troning og Mari Troning frifinnes i motsøksmålet.
3. Hver part bærer sine egne omkostninger."
Herredsretten var satt med to sakkyndige meddommere.
Byggmester A & V Åsmul A/S anket herredsrettens dom både i hovedsøksmålet og motsøksmålet til Frostating lagmannsrett, som 14. mai 1990 avsa dom med slik slutning:
"1. Herredsrettens dom stadfestes, dog slik at oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av herredsrettens dom.
2. Innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom betaler Byggmesterfirma A & V Åsmul A/S til Oddveig Johnsen, Asbjørg Troning og Mari Troning kr 29.498,50 - tjuenitusenfirehundreognittiåtte 50/100 - kroner i saksomkostninger for lagmannsretten."
Også lagmannsretten var satt med to sakkyndige meddommere.
Byggmester A & V Åsmul A/S påanket i rett tid lagmannsrettens dom til Høyesterett. Kravet til ankeverdi var ikke oppfylt, og det ble søkt om samtykke etter tvistemålsloven §359. Ved Høyesteretts kjæremålsutvalgs beslutning 23. august 1990 ble anke til Høyesterett uten hensyn til ankegjenstandens verdi ikke tillatt.
Byggmester A & V Åsmul A/S har subsidiært påkjært lagmannsrettens avgjørelse av saksomkostningsspørsmålet til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet er begrunnet slik:
"Lagmannsretten skulle omgjort herredsrettens avgjørelse, da det foreligger saksbehandlingsfeil. Omkostningene skal avgjøres for hvert søksmål separat. Og da den ankende part fikk så godt som fullt medhold i hovedsøksmålet, er det gal lovanvendelse å ikke tilkjenne fulle omkostninger."
I kjæremålet har firmaet nedlagt slik påstand:
"Lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse for så vidt gjelder herredsrettens behandling oppheves.
Den ankende part tilkjennes saksomkostningene for Høyesterett."
Oddveig Johnsen, Asbjørg Troning og Mari Troning har tatt til motmæle i kjæremålet og vist til at det formelt sett er riktig at herredsretten skulle behandlet omkostningsspørsmålet for hvert søksmål separat. Men denne feil ble ikke påberopt overfor lagmannsretten. Det foreligger derfor ingen saksbehandlingsfeil ved lagmannsrettens avgjørelse i saksomkostningsspørsmålet.
Oddveig Johnsen, Asbjørg Troning og Mari Troning har nedlagt slik påstand:
"1. Kjæremålet forkastes.
2. Byggmester A & V Åsmul A/S dømmes til å betale Oddveig Johnsen, Asbjørg Troning og Mari Troning saksomkostninger med kr. 800,-."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålet retter seg mot lagmannsrettens stadfestelse av herredsrettens saksomkostningsavgjørelse. Utvalgets kompetanse er etter tvistemålsloven §181 annet ledd begrenset til å prøve om lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse er i strid med loven.
Lagmannsretten hadde full kompetanse til å overprøve herredsrettens saksomkostningsavgjørelse, jf. tvistemålsloven §181 første ledd. Når lagmannsretten har stadfestet denne avgjørelsen uten nærmere begrunnelse, må utvalget forstå dette slik at retten har tiltrådt herredsrettens begrunnelse. Denne begrunnelsen bygger imidlertid på uriktig lovanvendelse, idet saksomkostningene i hoved- og motsøksmålet skulle vært avgjort separat.
Lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse må således oppheves for så vidt retten har stadfestet herredsrettens saksomkostningsavgjørelse, og saken må for så vidt hjemvises til lagmannsretten til ny behandling. Derimot er det ikke grunnlag for å oppheve lagmannsrettens avgjørelse for så vidt gjelder saksomkostningene for lagmannsretten.
Spørsmålet om saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg bør etter utvalgets oppfatning sees i sammenheng med hva som blir den endelige avgjørelse i saksomkostningsspørsmålet for øvrig, og bør derfor avgjøres av lagmannsretten overensstemmende med tvistemålsloven §179 første ledd tredje punktum.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Lagmannsrettens dom oppheves for så vidt gjelder avgjørelsen om saksomkostninger for herredsretten, og saken hjemvises for så vidt til lagmannsretten til ny behandling.
Avgjørelsen om saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg utsettes i medhold av tvistemålsloven §179 første ledd tredje punktum.