HR-1990-494-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1990-03-22 |
| Publisert: | HR-1990-00494s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 494/1990, jnr. 88/1990. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Sinding-Larsen, Dolva, Schei |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §228, Straffeprosessloven (1981) §391, §28, §52, §388 |
Nedre Romerike herredsrett avsa 27. januar 1989 dom med slik domsslutning:
"1. ...........
2. A født xx.xx.1966 dømmes for overtredelse av straffeloven §228, første ledd til en straff av fengsel i 14 - fjorten - dager som gjøres betinget med en prøvetid på 2 - to - år, og på de vilkår som nevnt i pkt. 3 nedenfor jfr. straffeloven §52 flg. samt til en ubetinget bot stor kr. 3.000 - tretusen - subsidiært 10 - ti - dager fengsel, jfr. straffeloven §28, samt til å betale staten saksomkostninger med kr. 1.000 - ettusen -.
3. A skal innen 14 - fjorten - dager fra i dag betale erstatning til B, med kr. 100, - - etthundre -."
A begjærte saken gjenopptatt ved begjæring 10. mai 1989 under henvisning til straffeprosessloven §391 nr. 3. Som nye bevis var påberopt vitneforklaringer fra Henry Berntsen og Helge Steiro. Disse to vitner ble avhørt av retten i rettsmøter 13. september 1989 og 16. oktober 1989.
Nedre Romerike herredsrett avsa 13. november 1989 kjennelse med slik slutning:
"Nedre Romerike herredsretts dom i straffesak S 57/88 mot A, født xx.xx.1966, tillates ikke gjenopptatt."
A påkjærte kjennelsen til Eidsivating lagmannsrett som 10. januar 1990 avsa kjennelse med slik slutning:
"Kjæremålet forkastes".
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet må antas å gjelde lagmannsrettens tolking av straffeprosessloven §391 nr. 3, jfr. straffeprosessloven §388 nr. 3. Det hevdes at lagmannsretten har lagt for stor vekt på det de to nye vitner ikke har merket seg i forhold til det de faktisk har forklart, og at lagmannsretten har lagt et for strengt beviskrav til "synes egnet til å føre til frifinnelse". Det er tilstrekkelig at de nye bevis som er fremkommet er av en slik karakter at det kan reises tvil om riktigheten av den tidligere avgjørelse. Det anføres videre at det ikke kreves sannsynlighetsovervekt for at de nye bevis skal føre til et annet resultat. Det er tilstrekkelig med en rimelig mulighet. Selv en betydelig svekkelse av betydningen av de nye bevis er ikke tilstrekkelig. I denne saken må det antas at begge de to nye vitners forklaringer om at det var den påstått fornærmede som var den provoserende og angripende part, må veie tyngre enn sider ved de to vitneprov som kan trekke i motsatt retning. Saken begjæres derfor gjenopptatt.
Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse i kjæremålssak. Utvalgets kompetanse er derfor begrenset etter reglene i straffeprosessloven §388.
Lagmannsretten har begrunnet sin avgjørelse slik:
"De to vitneforklaringene som er påberopt av domfelte, representerer etter lagmannsrettens syn ikke bevis av en slik styrke at de "synes egnet til å føre til frifinnelse." Som påpekt av herredsretten har de to vitnene ikke merket seg vesentlige og uomtvistede sider ved hendelsesforløpet for så vidt gjelder domfeltes og hans medtiltaltes opptreden. Dette svekker betydningen av de to vitneforklaringene betydelig, og det svekker betydelig holdbarheten av det hovedinntrykk de to vitnene hevdes å gi uttrykk for, nemlig at fornærmede var den agressive og provoserende under hendelsesforløpet. Kjæremålet blir etter dette å forkaste."
Kjæremålsutvalget kan etter straffeprosessloven §388 nr. 3 bare prøve selve lovtolkingen, ikke den konkrete rettsanvendelsen.
Den bevisvurdering lagmannsretten har foretatt, kan ikke prøves av kjæremålsutvalget. Lagmannsrettens begrunnelse viser at den ikke kan se at de to nye vitneprovene er bevis av tyngde i denne saken. Utvalget kan ikke se at lagmannsrettens begrunnelse bygger på uriktig tolking av straffeprosessloven §391 nr. 3. Lagmannsrettens begrunnelse er tilstrekkelig til å prøve riktigheten av tolkingen.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.