HR-1990-498-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1990-03-22 |
| Publisert: | HR-1990-00498s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 498/1990, jnr 270/1990. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Sinding-Larsen, Bugge, Schei |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §22, §31, Straffeloven (1902) §62, §63, §24, Straffeprosessloven (1981) §282, §350 |
Sarpsborg byrett avsa 2. november 1989 dom med slik domsslutning:
"A født xx.xx.1938 dømmes for overtredelse av Veitrafikkloven §31, jfr. §22, første ledd og §24 første ledd sammeholdt med straffeloven §62 og §63 annet ledd til en straff av fengsel i 75 - syttifem - dager."
Domfelte påanket rettidig dommen til Høyesterett. Anken gjaldt blant annet saksbehandlingen. Domfelte gjorde gjeldende at han hadde hatt gyldig forfall under hovedforhandlingen.
Byretten oppfattet domfeltes anke som en begjæring om fornyet behandling etter straffeprosessloven §282.
Den 30. januar 1990 avsa byretten kjennelse med slik slutning:
"A født xx.xx.1938 har ikke hatt lovlig forfall til hovedforhandling til Sarpsborg byrett 30. oktober 1989 og ny hovedforhandling for byretten nektes."
I brev fra domfeltes forsvarer, avgitt innen kjæremålsfristen, er den tidligere anke fastholdt. Det er videre påpekt feil i byrettens kjennelse av 30. januar 1990. Utvalget har oppfattet dette brevet som et kjæremål over denne kjennelsen, samt en utdyping av den tidligere anken.
Høyesteretts kjæremålsutvalg er kommet til at byrettens kjennelse av 30. januar 1990 må oppheves. Kjennelsen er avsagt uten at det forelå begjæring fra domfelte om ny behandling etter straffeprosessloven §282. Domfelte hadde valgt å angripe dommen av 2. november gjenom anke. Hans valg her var bindende for byretten.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
Byrettens kjennelse av 30. januar 1990 oppheves. ..........
Det ble videre avsagt slik kjennelse :
Sarpsborg byrett avsa 2. november 1989 dom med slik domsslutning:
"A født xx.xx.1938 dømmes for overtredelse av Veitrafikkloven 31, jfr. §22, første ledd og §24 første ledd sammenholdt med straffeloven §62 og §63 annet ledd til en straff av fengsel i 75 - syttifem - dager."
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av byrettens dom.
Domfelte anket over saksbehandlingen og straffutmålingen og gjorde gjeldende at han hadde gyldig forfall ved rettsmøtet 30. oktober 1989, og at retten derfor ikke hadde anledning til å pådømme saken. Ankeerklæringen er blitt behandlet som en begjæring om fornyet behandling etter straffeprosessloven §282 og avgjort ved Sarpsborg byretts kjennelse av 30. januar 1990. Denne kjennelse er i dag opphevet av Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Høyesteretts kjæremålsutvalg er enstemmig kommet til at også byrettens dom må oppheves, jf straffeprosessloven §350 første ledd nr 1. Domfelte hadde fem dager før hovedforhandlingen sendt byretten opplysninger som viste at det var nærliggende at han ikke hadde økonomiske muligheter for å reise fra Ålesund til Sarpsborg for å møte i saken. Et slikt forhold kan gi grunnlag for gyldig forfall, og det er en klar mangel ved saksbehandlingen at dette ikke er vurdert fra byrettens side. Høyesterett har ikke i dommen grunnlag for å vurdere om det forelå gyldig forfall, og finner at dommen med hovedforhandling må oppheves.
Slutning :
Byrettens dom med hovedforhandling oppheves.