HR-1990-505-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1990-10-11 |
| Publisert: | HR-1990-00505k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 505 K/1990, jnr 295/1990 |
| Parter: | A (advokatfirma Johannessen, Nervik & Solvang v/advokat Trond Solvang) mot B (advokat Finn Kilde Evensen v/advokat Pål Johnsrud). |
| Forfatter: | Aasland, Halvorsen, Dolva |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §153, §154, §156, Tvistemålsloven (1915) §404 |
Ved stevning av 30. mars 1988 til Vardø herredsrett reiste B sak mot sin tidligere ektefelle A og hennes sønn C, født xx.xx.1969 med påstand om at han skulle kjennes ikke å være far til C. C ble født før B og A giftet seg, og B vedgikk den gang farskapet.
Herredsretten avsa 15. desember 1989 kjennelse med slik slutning:
"Saken avvises. Saksomkostninger tilkjennes ikke."
B påkjærte herredsrettens kjennelse til Hålogaland lagmannsrett, men kjæremålet ble inngitt etter kjæremålsfristens utløp. Lagmannsretten avsa 20. februar 1990 kjennelse med slik slutning:
"Kjæremålet avvises."
B innga deretter 22. februar 1990 begjæring om oppreisning for fristoversittelsen til lagmannsretten. Saken ble oversendt herredsretten til behandling av oppreisningsbegjæringen. Herredsretten avsa 5. april 1990 kjennelse med slik slutning:
"B gis oppreisning for oversittelse av frist for kjæremål i sak 19/88 A ved Vardø herredsrett."
Herredsretten la til grunn at oppreisningsbegjæringen var fremsatt i tide, jf domstolsloven §154 første ledd og betingelsene for å gi oppreisning ble ansett oppfylt.
A påkjærte herredsrettens kjennelse til lagmannsretten som 14. juni 1990 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Kjæremålet forkastes.
2. Saksomkostningsavgjørelsen utstår til den dom eller kjennelse som slutter saken."
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet gjelder lovanvendelsen da det hevdes at rettskraftvirkningene av lagmannsrettens avvisningskjennelse av 20. februar 1990 avskjærer adgangen til oppreisning for fristoversittelse, når slik oppreisning søkes for å kunne fremme et krav likelydende med det som lagmannsretten i den rettskraftige kjennelse tok stilling til. Denne løsning fremgår ikke uttrykkelig av domstolsloven §153, men må følge av den alminnelige lære om avgjørelsers rettskraft. Man kan ikke i ettertid gå tilbake og gjennom oppreisning reparere den forsømmelse som lagmannsrettens kjennelse er en følge av. Domstolsloven §156 annet ledd må i et tilfelle som dette være slik å forstå at det etter loven ikke er adgang til å gi oppreisning.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"1. Hålogaland lagmannsretts kjennelse av 14. juni 1990 oppheves.
2. Kjærende part tilkjennes saksomkostninger."
B har i tilsvaret gjort gjeldende at lagmannsretten har utøvet en korrekt lovanvendelse ved sin vurdering av herredsrettens forståelse av domstolsloven §153.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"1. Hålogaland lagmannsretts kjennelse av 14. juni 1990 i sak nr. 44/1990 B stadfestes.
2. A tilpliktes å betale B sakens omkostninger for Høyesterett."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Det er tale om et videre kjæremål, og utvalgets kompetanse er, overensstemmende med tvistemålsloven §404 nr 3, begrenset til å prøve den lovtolkning som ligger til grunn for lagmannsrettens avgjørelse. Lagmannsretten kunne for sin del bare prøve om herredsretten etter loven ikke hadde adgang til å gi oppreisning, jf domstolloven §156 annet ledd.
Det spørsmål kjæremålet reiser, er om herredsretten hadde adgang til å innvilge oppreisning mot oversittelse av fristen for å påkjære rettens kjennelse av 15. desember 1989 etter at lagmannsretten hadde avvist det inngitte kjæremål på grunn av fristoversittelsen. Etter utvalgets oppfatning følger det av loven system at avvisningskjennelsen ikke var til hinder for at det kunne gis oppreisning, jf også uttalelse i utvalgets avgjørelse i Lnr 412 K/1988.
Kjæremålet må etter dette forkastes. Kjæremålsmotparten har påstått seg tilkjent saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg med kr 600. Påstanden tas til følge.
Utvalget bemerker for ordens skyld at den kjærende part uriktig har oppført også C som motpart i kjæremålssaken.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler A til B 600 - sekshundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.