HR-1990-531-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1990-10-25 |
| Publisert: | HR-1990-00531k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 531 K/1990, jnr 333/1990. |
| Parter: | Arnt Ruud (advokat Per Flatabø) mot Lage Sundet (advokat Svein Thalberg). |
| Forfatter: | Aasland, Bugge, Backer |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §153, Tvistemålsloven (1915) §404 |
Oslo byrett avsa 20. april 1990 dom i husleiesak med slik domsslutning:
"I hovedsøksmålet.
1. Arnt Ruud dømmes til å betale Lage Sundet innen fjorten dager fra dommens forkynnelse kr 180.000,- med tillegg av 18% rente fra 22. desember 1988 til betaling skjer.
2. Jon B. Ruud frifinnes.
I motsøksmålet.
Lage Sundet frifinnes.
I begge søksmål.
1. Arnt Ruud dømmes til å betale Lage Sundet innen fjorten dager fra dommens forkynnelse i erstatning for saksomkostninger kr 21.700,-."
2. I forhold til Jon B. Ruud bærer hver part sine saksomkostninger."
Dommen ble forkynt for Arnt Ruuds prosessfullmektig, advokat Per Flatabø 24. april 1990. Ved ankeerklæring 9. mai 1990, postlagt samme dag, påanket Arnt Ruud byrettens dom til Eidsivating lagmannsrett. Da han av byretten ble gjort oppmerksom på at ankefristen var oversittet med en dag begjærte han ved prosesskrift 16. mai 1990 oppreisning for oversittelse av ankefristen.
Byretten avsa 27. juni 1990 kjennelse med slik slutning:
"1. Begjæringen om oppreisning forkastes.
2. I erstatning for saksomkostninger betaler Arnt Ruud til Lage Sundet kr 2.500,- totusenfemhundre 00/100 - innen 14 - fjorten - dager fra forkynnelsen av denne kjennelse."
Arnt Ruud påkjærte kjennelsen til lagmannsretten som 31. august 1990 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Kjæremålet forkastes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Arnt Ruud til Lage Sundet 3.500 - tretusenfemhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse."
Det nærmere saksforhold fremgår av byretten og lagmannsrettens kjennelsesgrunner.
Arnt Ruud har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet gjelder lagmannsrettens saksbehandling og lovtolkningen, jf tvistemålsloven §404 nr 2 og 3. Når det gjelder saksbehandlingen fremholdes det at for lagmannsretten ble fremmet en rekke anførsler til støtte for at oppreisning her var berettiget. Det var dessuten i kjæremålserklæringen uttrykkelig vist til at de samme anførslene som ble gjort gjeldende for byretten også ble gjort gjeldende for lagmannsretten. Lagmannsretten har enten oversett eller i hvert fall unnlatt å drøfte disse anførsler, dels er de drøftet klart mangelfullt. Når det gjelder lovanvendelsen har lagmannsretten lagt en altfor streng norm til grunn for sin tolkning av domstolsloven §153.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
1. Prinsipalt: Arnt Ruud gis oppreisning mot oversittelse av fristen til å påanke Oslo byretts dom 20. april 1990 i sak mot Lage Sundet.
Subsidiært: Lagmannsrettens kjennelse oppheves.
2. Arnt Ruud tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg med kr 4.800,-."
Lage Sundet har i tilsvaret gjort gjeldende at lagmannsrettens kjennelse er korrekt både når det gjelder tolkningen av domstolsloven §153 og ved sin saksbehandling. Under alle omstendigheter har lagmannsretten kommet til et riktig resultat. Spørsmålet om det foreligger særlige grunner, er på en klar og entydig måte vurdert av lagmannsretten. Retten har ikke plikt til å refere en parts anførsler i større grad enn det som er nødvendig for å begrunne resultatet. Når det gjelder lovtolkningen, er denne korrekt.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"1. Lagmannsrettens kjennelse av 31. august 1990 stadfestes.
2. Lage Sundet tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg med kr 4.000,-."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Det er tale om et videre kjæremål, og utvalgets kompetanse er begrenset overensstemmende med tvistemålsloven §404. Den kjærende part gjør gjeldende at det foreligger saksbehandlingsfeil ved at lagmannsretten ikke eller i utilstrekkelig grad har drøftet hans anførsler. Det hevdes videre at lagmannsretten har bygget på en for restriktiv forståelse av kravet om "særlige omstendigheter" i domstolloven §153 første ledd.
Lagmannsretten har gjort rede for hvilke forhold den anser avgjørende for at det ikke foreligger særlige omstendigheter som tilsier oppreisning. Den har herunder unnlatt å gå inn på en del av de forhold den kjærende part hadde påberopt seg til støtte for at oppreisning burde gis. Utvalget finner det imidlertid klart at dette ikke skyldes at lagmannsretten har oversett disse forholdene, men at den ikke har funnet å burde legge avgjørende vekt på dem i den skjønnsmessige vurdering loven gir anvisning på. Lagmannsrettens kjennelsesgrunner må etter utvalgets oppfatning anses tilstrekkelige. Utvalget kan ikke se at det er noe i lagmannsrettens begrunnelse som tyder på uriktig lovtolkning. Angrepet på lovtolkningen retter seg, slik utvalget ser det, i virkeligheten mot lagmannsrettens skjønnsmessige avveining av om særlige omstendigheter foreligger. Denne avveining kan utvalget ikke prøve.
Kjæremålet må etter dette forkastes. Kjæremålsmotparten har påstått seg tilkjent saksomkostninger for utvalget med kr 4.000. Påstanden tas til følge.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Arnt Ruud til Lage Sundet 4.000 - firetusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.