HR-1990-556-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1990-11-01 |
| Publisert: | HR-1990-00556k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 556 K/1990, jnr 257/1990 |
| Parter: | East Import A/S (Helge Elvebakk) mot Lagmann Lars Sollesnes ( (advokat Pål Lorentzen) Lagdommer Helge Lillebø ) Lagdommer Arvid M Pedersen). |
| Forfatter: | Holmøy, Bugge, Backer |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §413, §438, Domstolloven (1915) §106, §107, §108, §200, §201, §405, §407, §106, §107, §405, §408, §412 |
Kjennelse:
I sak anlagt av East Import A/S for Høyesterett som første instans, jf tvistemålsloven §438, mot tre dommere i Gulating lagmannsrett med krav om erstatning etter domstolsloven §200 og §201, avsa Høyesterett 22 februar 1990 dom med denne domsslutning:
"1. Lagmann Lars Sollesnes, lagdommerne Helge Lillebø og Arvid M Pedersen frifinnes.
2. I saksomkostninger for Høyesterett betaler East Import A/S til Lars Sollesnes, Helge Lillebø og Arvid M Pedersen i fellesskafødt xx.xx.00 - sekstifemtusensekshundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom."
Førstvoterende i Høyesterett var dommer Charles Philipson, og de øvrige voterende dommerne Gjølstad, Schei, Aasland og Michelsen. Dommen var enstemmig. Den ble forkynt for East Import A/S ved selskapets prosessfullmektig 5 mars 1990.
Ved prosesskrift datert 27 mai 1990, innkommet til Høyesteretts kontor 30 mai, har East Import A/S ved prosessfullmektig Helge Elvebakk begjært saken gjenopptatt. Begjæringen som senere er medunderskrevet av advokat, gjelder dommen i sin helhet, både realiteten og saksomkostningsavgjørelsen.
Gjenopptagelsesbegjæringen er, for det første, begrunnet med at dommer Philipson og også de øvrige dommere, var ugilde til å delta i behandlingen av saken. Om dette anføres det:
"Saksøker gjør gjeldende at dommer Philipson var innhabil og at dette synes å være fremkommet både under hovedforhandlingen i Høyesterett og i hans votum som førstvoterende i dommen av 22 februar 1990. Kort gjør jeg gjeldende at dommer Philipson under forhandlingen i Høyesterett fremkom med uttalelser om at det hadde vært så mange kjæremål fra Helge Elvebakk. Han sa "Var det ikke tre stykker nå sist" videre annførte han at jeg hadde gjort gjeldende at dommerne ved lagmannsretten var innhabil også i saken med Kari Ervik, jfr dommen side 6 nederst. Dette var ikke riktig og det ble noe replikkveksling mellom ham og advokat Bae. I det hele tatt synes det som dommer Philipson hadde betydelig motvilje mot Helge Elvebakk, så stor motvilje at han var innhabil til å dømme. Dette tyder også domspremisser på."
Videre heter det:
"Så Høyesteretts saksomkostningsavgjørelse. Man annfører at East Import a/s har tapt saken fullstendig.
Dette kan jeg ikke være enig i og er også en del av årsaken til at jeg anngir innhabilitet for dommer Philipson og også de øvrige dommere, som synes å ha fulgt førstvoterende uten å ha hatt en eneste tanke."
Gjenopptagelsesbegjæringen er dernest begrunnet med at to vitner som ble avhørt for Høyesterett, har forklart seg usant. Om dette anføres det:
"Endelig annfører jeg at både advokat Markhus og fru Fejerskov løy i Høyesterett. Jeg krever de nå rettslig avhørt med protokollasjon av forklaringer. Således kreves min begjæring henvist til bevisopptak ved Bergen byrett eller en annen rett som ikke har sete i Bergen."
I prosesskrift datert 17 september 1990 har East Import A/S om denne, annen, gjenopptagelsesgrunn videre anført:
"Det er etter min mening klart at advokat Markhus sine forklaringer strider mot sakens faktum. Han er annmeldt av undertegnede for falsk forklaring i saken. Det er saksøkeres krav at før begjæringen blir avgjort skal det foretas avhør av Markhus og Fejerskov, idet det ikke er mulig å fastlå at de tilbudte bevis er åpenbart betydningsløse uten å avhøre Markhus og Fejerskov. Nå må dette bli foretatt på en slik måte at dommen som endelig blir avsagt er riktig og rettferdig både med hensyn til faktum og resultatet. Således kreves min begjæring henvist til bevisopptak idet det kreves opptatt forklaring protokollert av Markhus og Fejerskov. Når dette er foretatt skal jeg annføre hvorfor saken må tas opp til ny behandling."
I begjæringen er det forøvrig reist innvendinger mot Høyesteretts avgjørelse i realiteten, saksomkostningsavgjørelsen og, på enkelte punkter, saksbehandlingen i Høyesterett.
East Import A/S har i begjæringen nedlagt slik påstand:
"Lars Sollesnes, Helge Lillebø og Arvid M. Pedersen dømmes til å betale in solidum til East Import a/s erstatning begrenset oppadd til kr 14000,- samt at de ilegges sakens omkostninger for Høyesterett."
Påstanden er, i sitt innhold, identisk med den som ble nedlagt for Høyesterett under hovedforhandlingen.
Gjenopptagelsesbegjæringen har vært forelagt de saksøkte tre dommere, som ved sin prosessfullmektig, advokat Pål W Lorentzen, i prosesskrift 10 september 1990 har anført at begjæringen er grunnløs og nedlagt slik påstand:
"1. Begjæringen om gjenopptagelse tas ikke til følge.
2. De saksøkte tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett."
Gjenopptagelsesbegjæringen har videre, overensstemmende med tvistemålsloven §413 annet ledd vært forelagt dommer Philipson til uttalelse. Dommer Philipson avgikk ved døden 26 september 1990. I en ikke undertegnet uttalelse datert 25 september 1990, som han etterlot seg, heter det:
"East Import A/S hevder at undertegnede var inhabil i førsteinstanssak nr 1/1988, lnr 39 B/1990, dels på grunn av spørsmål jeg stilte under hovedforhandlingen og dels på grunn av uttalelser i mitt votum. Jeg finner bare grunn til å kommentere førstnevnte påstand. Jeg kan ikke huske at ordene falt slik East Import hevder.
Men det kan være riktig at jeg nevnte "saken med Kari Ervik" og spurte om det også var gjort gjeldende inhabilitetsinnsigelse i denne saken.
Bakgrunnen for mitt spørsmål var så vidt jeg kan erindre at East Import hevdet at det som var skjedd i den sak som forelå for Høyesterett ikke var noe enkeltstående "glipp", men inngikk i det "samlede bilde" i saker Helge Elvebakk var involvert i for Gulating lagmannsrett. Bakgrunnen for spørsmålet var å få klargjort om også sistnevnte sak ble trukket inn i denne sammenheng.
Ut over dette finner jeg ikke grunn til å kommentere gjenopptakelsesbegjæringen. Jeg kan ikke se at jeg var inhabil i saken."
Foranlediget av dødsfallet, har gjenopptagelsesbegjæringen også vært forelagt dommer Aasland, som deltok i voteringen 22 februar 1990. Han uttaler:
"Jeg har for min del ingen spesiell erindring om de spørsmål som ble stilt av dommer Philipson til advokat Bae i tilknytning til andre saker hvor Helge Elvebakk opptrådte for domstolene. Jeg kan bare rent generelt si at det, så vidt jeg kan huske, ikke fremkom noen uttalelser fra dommer Philipson som jeg reagerte på. De øvrige dommere i saken, Michelsen, Schei og Gjølstad, har på forespørsel gitt uttrykk for det samme."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker:
Utvalget antar at bestemmelsene i tvistemålsloven §413 annet ledd om behandlingen av en begjæring om gjenopptagelse som gjelder en dom av Høyesterett, får anvendelse også når saken, som her, er blitt behandlet av Høyesterett i første instans.
Utvalget legger videre til grunn at gjenopptagelsesbegjæringen er blitt fremsatt innen den 3-månedersfrist som gjelder etter loven §408 første ledd.
Utvalget går ut fra, selv om det ikke er nevnt i begjæringen, at den første gjenopptagelsesgrunn som gjøres gjeldende, knytter seg til tvistemålsloven §405. Bestemmelsen gjelder det tilfelle at en dommer som har tjenestegjort i saken, etter loven var utelukket fra dommerstillingen eller ugild, og det er grunn til å anta at dette kan ha hatt betydning for avgjørelsen.
Det er ikke gjort gjeldende at dommer Philipson eller noen av de øvrige dommere som deltok i Høyesteretts votering 22 februar 1990, skulle ha vært ugilde av noen grunn som er omhandlet i domstolsloven §106 eller §107. Anførselen om inhabilitet må da antas å bygge på bestemmelsen i domstolsloven §108, som gjelder det tilfelle at det foreligger "andre særegne omstendigheter - - - som er skikket til å svekke tilliten" til vedkommende dommers uhildethet.
Kjæremålsutvalget kan ikke se at det foreligger opplysning om noen omstendighet, i tilknytning til hovedforhandlingen i Høyesterett eller til voteringen, som er skikket til å svekke tilliten til dommer Philipsons eller noen av de øvrige dommeres uhildethet i saken. Utvalget behøver derfor ikke gå inn på spørsmålet om gjenopptagelse i tilfelle ville ha vært avskåret fordi inhabilitetsgrunnen kunne ha vært gjort gjeldende av East Import A/S under saken, jf §405 annet ledd.
Den annen gjenopptagelsesgrunn som påberopes, at to vitner skal ha løyet i Høyesterett, må antas å knytte seg til bestemmelsen i §407 første ledd nr 3, som gjelder bl.a. det tilfelle at et vitne har avgitt falsk forklaring, og det er grunn til å anta at dette har hatt innflytelse på avgjørelsen.
Anførselen om at de to nevnte vitner skal ha løyet, er ikke nærmere begrunnet, og det foreligger for øvrig ingen opplysning som støtter den. Det er heller ikke gjort nærmere rede for på hvilke punkter de to vitner i tilfelle skulle ha forklart seg usant.
Kjæremålsutvalget finner under disse omstendigheter ikke grunn til at de to vitner skal avhøres ved bevisopptak, som begjært. Utvalget behøver heller ikke gå inn på spørsmålet om den eller de uriktige forklaringer i tilfelle kan antas å ha hatt innflytelse på Høyesteretts avgjørelse, og om de vilkår for gjenopptagelse som stilles i §407 annet ledd, i tilfelle kunne ansees oppfylt.
Kjæremålsutvalget finner det etter dette enstemmig åpenbart at de omstendigheter og bevis som påberopes som grunnlag for gjenopptagelse er utilstrekkelige, jf tvistemålsloven §412 første ledd annet punktum. Begjæringen blir derfor å forkaste.
De saksøkte har påstått seg tilkjent saksomkostninger. Påstanden tas til følge. Omkostningene settes til 1 000 kroner.
Slutning:
Gjenopptagelsesbegjæringen forkastes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler East Import A/S til Lars Sollesnes, Helge Lillebø og Arvid M Pedersen i fellesskap 1 000 - ettusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.