HR-1990-558-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1990-11-01 |
| Publisert: | HR-1990-00558k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 558 K/1990, jnr 317/1990 |
| Parter: | Isak Johansen Eira d y (advokat Petter Wulfsberg) mot A/S Karasjok Produkter (advokat Terje Tapper). |
| Forfatter: | Aasland, Bugge, Gjølstad |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §364, §365, FOR-1985-10-11-1810, §360, §404, §97, Rettsgebyrloven (1982) §8 |
Kjennelse:
Alta namsrett avsa 18 september 1989 kjennelse som har slik slutning etter rettelse 21 september 1989:
"1. Det av Karasjok Produkter As v/Johnny Larsen avgitte bud kr 80000,- på tvangsauksjon over eiendommen gnr. 17, bnr. 1, fnr. 35 i Alta kommune stadfestes.
2. Auksjonsomkostningene utgjør kr 2535,-."
Det bemerkes at det er en skrivefeil i slutningen idet den eiendom saken gjelder ligger i Kautokeino kommune.
Ved ankeerklæring 6 november 1989, innkommet 9 november 1989 til Alta namsrett, påanket saksøkte Isak Johansen Eira d y stadfestelseskjennelsen til Hålogaland lagmannsrett. Samtidig påanket Den norske Creditbank (DnC) stadfestelseskjennelsen som etterstående panthaver. I tilsvaret påstod saksøkeren, A/S Karasjok Produkter, at stadfestelseskjennelsen måtte stadfestes. Den 19 desember 1989 skrev lagmannsretten følgende likelydende brev til Eira d y og DnC:
"1. Ankeerklæring som fremsettes gjennom prosesskrift må være underskrevet eller medunderskrevet av advokat, jfr. tvistemålsloven §364 annet ledd.
2. Ankeerklæringen må: - stiles til ankedomstolen - nevne partene i ankesaken, og i tilfelle deres lovlige stedfortredere - nevne den dom eller kjennelse som påankes - presisere hvilken påstand som nedlegges.
Det vises til tvistemålsloven §365 første ledd. Dessuten bør ankeerklæringen nevne flere andre forhold, jfr. tvistemålsloven §365 annet ledd.
3. Hvis De ikke lar Dem representere av advokat - dvs. hvis De bare får advokat til å medundertegne ankeerklæringen - må ankegebyr stort kr 7800,- innbetales med rettet ankeerklæring. Det vises til lov om rettsgebyr av 17. desember 1982 nr. 86 §8 første ledd.
4. De settes med dette frist til onsdag 10. januar 1990 for inngivelse av formelt riktig ankeerklæring, samt eventuelt innbetaling av rettsgebyr, jfr. tvistemålsloven §360 jfr. §97.
Hvis korrekt ankeerklæring - eventuelt gebyr - ikke innbetales innen fristens utløp, vil anken bli avvist."
Da lagmannsretten ikke mottok noe svar ble kjennelse avsagt 18 april 1990 med slik slutning:
"Saken avvises."
Lagmannsrettens kjennelse ble sendt Eira d y til postforkynnelse til hans adresse med forkynnelsesdato 27 april 1990. Svarslippen kom ikke i retur, og lagmannsretten gjorde ikke mer med forkynnelsen før Eira d y ved Rettshjelpskontoret for Indre Finnmark ved advokat Petter Wulfsberg tok kontakt med retten i juni 1990. Saksdokumentene ble sendt advokat Wulfsberg 27 juli 1990 idet lagmannsretten ba advokaten sørge for at Eira d y vedtok forkynnelse av kjennelsen. Eira d y kvitterte for å ha mottatt lagmannsrettens kjennelse 7 august 1990.
Eira d y har ved kjæremålserklæring, datert 17 august 1990, innkommet lagmannsretten 22 august 1990, påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det gjøres gjeldende at lagmannsretten feilaktig har avvist anken. Eira d y hevder at han ikke har fått anledning til å rette opp feilene i anken. Anken som han undertegnet var skrevet av banken. Han opplyser at han er av samisk etnisitet og driver reindrift. Han oppholdt seg på fjellet fra slutten av desember og til midten av mai. Han hevder at han ikke ble kjent med lagmannsrettens brev før etter at kjennelsen var skrevet. Subsidiært gjøres det gjeldende at han ikke har fått tilstrekkelig informasjon med sikte på retting av anken. Det burde vært gjort oppmerksom på at at han kunne henvendt seg personlig til lagmannsretten, eventuelt til namsretten. Det burde vært opplyst at han kunne få hjelp til å sette opp muntlig anke med bistand av samisk tolk.
I kjæremålserklæringen er lagt ned slik påstand:
"1. Lagmannsrettens kjennelse oppheves.
2. Saken hjemvises til ny behandling i lagmannsretten."
I tilknytning til kjæremålet er det også gitt supplerende bemerkninger om ankesaken.
A/S Karasjok Produkter har i tilsvar gjort gjeldende at kjæremålet er fremsatt for sent. Det er vist til at A/S Karasjok ved brev 19 juni 1990 til Eira d y opplyste om lagmannsrettens kjennelse. Rettshjelpskontorets svar på vegne av Eira d y 5 juli 1990 viser at han da kjente til lagmannsrettens kjennelse. Det bemerkes forøvrig at det har formodningen mot seg at Eira d y fra slutten av desember 1989 til slutten av mai 1989 ikke har hatt tilgang på post. Under enhver omstendighet kan det ikke aksepteres at han etter å ha startet en sak for lagmannsretten innretter seg slik at det ikke er mulig å få kontakt. Dersom han visste at han skulle være borte så lenge, burde han ha sørget for at andre kunne ivaretatt hans interesser. ff
I kjæremålserklæringen er lagt ned slik påstand:
"1. Prinsipalt: Kjæremålet avvises.
2. Subsidiært: Kjæremålet tas ikke til følge.
3. I begge tilfeller: A/S Karasjok Produkter tilkjennes saksomkostninger."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kompetansebegrensningen i tvistemålsloven §404 ikke gjelder i denne saken, slik at utvalget har full kompetanse.
A/S Karasjok Produkter har påstått kjæremålet avvist. Det er vist til at Eira d y må ha kjent til lagmannsrettens kjennelse av 18 april 1990 senest 5 juli 1990, og at kjæremålserklæringen av 17 august 1990 derfor er for sent fremsatt.
Utvalget finner at kjæremålet må godtas som rettidig idet kjæremålsfristen på to uker må regnes fra det tidspunkt Eira d y vedtok forkynnelse, 7 august 1990. Lagmannsrettens første forsøk på å forkynne kjennelsen for Eira d y førte ikke frem, jf i denne forbindelse reglene for postforkynning i forskrift av 11 oktober 1985. Det forhold at Eira d y synes å ha fått kunnskap om lagmannsrettens kjennelse før 7 august 1990, kan ikke få betydning. Forkynnelse er en formalakt. Tilfeldig kunnskap kan ikke likestilles med forkynnelse med virkning for kjæremålsfristen. Utvalget viser til Rt-1988-353.
Grunnlaget for lagmannsrettens avvisningskjennelse er at ankeerklæringen ikke tilfredsstilte kravene i tvistemålsloven §364 og §365 og at manglene ikke ble avhjulpet innen en fastsatt frist. Dette er ikke bestridt, men det hevdes at Eira på grunn av fravær i forbindelse med reindriftsnæring ikke ble kjent med lagmannsrettens brev av 19 desember 1989 før etter at kjennelsen var avsagt 14 april 1990.
Utvalget bemerker at det dreier seg om et meget langt fravær som verken er dokumentert eller gjort nærmere rede for. Det må anses lite sannsynlig at Eira skal ha vært uten kontakt med sin bolig og uten mulighet til å bli varslet om brev i en så vidt lang periode. Uten nærmere holdepunkter finner utvalget ikke å kunne bygge på dette.
Subsidiært er det reist innsigelser mot innholdet i lagmannsrettens brev av 19 desember 1989, som hevdes å være mangelfullt. Utvalget bemerker at det i dette tilfelle forelå skriftlige anker fra Den norske Creditbank og Eira d y. De fikk en meget utførlig orientering i lagmannsrettens brev. Muligheten for muntlig anke var ikke nevnt, men det er intet som tyder på at dette kan ha fått noen betydning i saken.
Etter tvistemålsloven §360 annet ledd annet punktum kan det settes ny frist for retting av en ankeerklæring i et slikt tilfelle dersom "særlige omstendigheter" taler for det. Utvalget kan ikke se at dette vilkår er oppfylt her.
Lagmannsrettens kjennelse blir etter dette å stadfeste.
A/S Karasjok Produkter har nedlagt påstand om saksomkostninger. Påstanden tas til følge, og omkostningene settes til kr 800.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Isak Johansen Eira d y til A/S Karasjok Produkter 800 - åttehundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.