HR-1990-584-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1990-11-08 |
| Publisert: | HR-1990-00584k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 584 K/1990, jnr 362/1990 |
| Parter: | Bjarne Johannessen (Kristian Kongelstad) mot Sparebanken Hedmark (advokat Jon Schjerpen Ruud). |
| Forfatter: | Bugge, Backer, Gjølstad |
| Lovhenvisninger: | Ektefelleloven (1927) §30, Tvistemålsloven (1915) §404 |
Kjennelse:
Den 3 januar 1990 holdt lensmannen i Nes utleggsforretning etter begjæring fra Sparebanken Hedmark for krav mot Hildur Johannessen i henhold til kausjonserklæring på gjeldsbrev. Utlegg ble tatt i eiendommen gnr 628, bnr 1, feste nr 4 i Ringsaker kommune som Bjarne Johannessen, Hildur Johannessens ektefelle alene har grunnbokshjemmelen til. Bjarne Johannessen påklaget utleggsforretningen til Nord-Hedmark namsrett som 26 juni 1990 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Klagen forkastes.
2. Saksomkostninger ilegges ikke."
Namsretten presiserte at utleggsforretningen måtte gjelde Hildur Johannessens rådighetsdel i eiendommen.
Bjarne Johannessen påkjærte namsrettens kjennelse til Eidsivating lagmannsrett som 17 august 1990 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Namsrettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Bjarne Johannessen til Sparebanken Hedmark 700,- -syvhundrekroner innen 2 -to- uker fra forkynnelse av lagmannsrettens kjennelse."
Lagmannsretten bemerket at utleggsforretningen etter det opplyste var ment å gjelde Hildur Johannessens ideelle halvdel av eiendommen.
Bjarne Johannessen har påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det hevdes at lagmannsretten må ha tolket ektefelleloven §30 feil når den har gitt ektefellens kreditor adgang til å søke dekning i boligen som er hans rådighetsdel i felleseiet. Det vises til at han har fremlagt fremlagt flere bevis angående ektefellenes økonomi. Han har hatt en etter forholdene meget god næringsinntekt og har fint kunnet betjene innkjøpet av huset som han kjøpte for kr 120000,-. Han peker videre på at lensmannen opplyste at utleggsforretningen skulle bli holdt hos Hildur Johannessen. Den ble i stedet holdt på lensmannskontoret, slik at hun ikke fikk anledning til å gi sine kommentarer. Dette hevdes å være en klar saksbehandlingsfeil.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"Utleggsforretningen av 3. januar 1990, i gnr 628, bnr. 1, feste nr. 4 i Ringsaker slettes fra grunnboken.
Alle gebyrer og omkostninger tilkjennes Bjarne Johannessen."
Sparebanken Hedmark har i tilsvaret gjort gjeldende at kjæremålserklæringen ikke angriper selve tolkningen av ektefelleloven §30, men hvorledes bestemmelsen er anvendt på det konkrete saksforhold. Det bestrides forøvrig at det er begått saksbehandlingsfeil.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"1. Eidsivating lagmannsretts kjennelse i sak nr. 299/90, hl.nr. 816/90 stadfestes.
2. Den kjærende motpart tilkjennes saksomkostninger med kr 1500,-."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Bjarne Johannessen har angrepet lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål. Utvalgets kompetanse er da begrenset etter tvistemålsloven §404. Det utvalget kan prøve, er bare saksbehandlingen ved lagmannsretten og lagmannsrettens tolking av en lovforskrift.
I kjæremålserklæringen tar Johannessen opp lensmannens behandling av utleggsforretningen. Dette kan utvalget ikke prøve.
Johannessen synes også å angripe lagmannsrettens saksbehandling. Det vises til anførselen om at "Innsigelse som er gitt ovenfor Lagmannsretten er så lite berørt, prosesskriv av 18 juli er overhodet ikke nevnt i det hele tatt." Utvalget kan ikke se at lagmannsrettens kjennelse er mangelfullt begrunnet. At lagmannsretten har tatt i betraktning prosesskriftet av 18 juli 1990, fremgår for øvrig av henvisningen til Lødrup, Materiell Skifterett s 130, gjengitt under lagmannsrettens fremstilling av Johannessens anførsler.
Lagmannsretten har lagt til grunn at eiendommen må anses innbrakt i felleseiet av ektefellene i fellesskap. Lagmannsretten uttaler at det ikke kan være avgjørende at mannen alene er hjemmelsinnehaver og at lån er tatt opp i hans navn, og viser til begge ektefellers inntektsgivende arbeid og arbeid i hjemmet. Utvalget kan ikke se at lagmannsretten har tolket loven uriktig. Lagmannsrettens bevisbedømmelse og konkrete rettsanvendelse kan utvalget ikke prøve.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste. Sparebanken Hedmark har nedlagt påstand om saksomkostninger med 1 500 kroner. Påstanden tas til følge.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålet forkastes.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Bjarne Johannessen til Sparebanken Hedmark 1 500 - ettusenfemhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.