HR-1990-646-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1990-04-06 |
| Publisert: | HR-1990-00646s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 646/1990, jnr. 378/1990. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Sinding-Larsen, Dolva, Schei |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §171, §388 |
Etter kjæremål fra politimesteren i Bodø over Bodø forhørsretts kjennelse av 22. mars 1990 hvorved politiets begjæring om varetektsfengsling av A ikke ble tatt til følge, avsa Hålogaland lagmannsrett den 26. mars 1990 kjennelse med slik slutning:
"A født xx.xx.1967, kan i medhold av straffeprosessloven §171 nr. 3 holdes i fengslig forvaring, dog ikke ut over torsdag den 19. april 1990."
Når det gjelder saksforholdet og begrunnelse for fengslingen, vises til forhørsrettens og lagmannsrettens kjennelser.
Siktede har i rett tid påkjært kjennelsen. Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet.
Siktede har gitt slik begrunnelse for kjæremålet:
"Jeg kan ikke være enig i at det er en riktig vurdering av gjentakelsesfaren når der er ett enkeltstående tilfelle av forsøk på innbrudd i februar, mens det tidligere forholdet var i juli 1989.
Jeg mener at dette er en rettsanvendelse som må kunne vurderes nærmere /prøves og som jeg ikke kan finne at lagmannsretten har gått særlig nøye inn på, jfr. lagmannsrettens premisser s. 2, annet avsnitt.
Det er dessuten gitt en foreløpig positiv vurdering/anbefaling av samfunnstjeneste. Dette blir selvsagt ikke mulig dersom det er forutsatt som politiet anførte i begjæringen om forlenget fengsling at saken skal opp 4. mai. Det kan da godt hende at om det blir en deldom vil ikke den ubetingede del bli større - trolig kortere - enn en forlenget fengsling i hvertfall til da. Dessuten vil jo det ikke være mulig å bli betrodd samfunnstjeneste. Heller ikke dette har lagmannsretten vurdert nærmere og for så vidt kan dette ved siden av å være uriktig rettsanvendelse også være en mangel ved saksbehandlingen eller i beste fall en uklarhet fra lagmannsretten."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål. Kjæremålsadgangen og dermed også kjæremålsutvalgets kompetanse er begrenset ved bestemmelsene i straffeprosessloven §388.
Kjæremålet retter seg vesentlig mot lagmannsrettens vurderring. Disse kan ikke overprøves av kjæremålsutvalget etter et videre kjæremål. Det foreligger ikke noe lovtolkingsspørsmål som kan prøves av utvalget. Det er heller ikke mangler ved lagmannsrettens premisser som kan føre til opphevelse av kjennelsen.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.