HR-1990-648-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1990-04-19 |
| Publisert: | HR-1990-00648s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 648/1990, jnr 376/1990 |
| Parter: | A mot 1. B 2. X A/S v/styrets formann C 3. D 4. E. |
| Forfatter: | Bugge, Sinding-Larsen, Dolva |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §295, §388 |
Avisen X bragte 31. desember 1988 en enquete hvor kristelige ledere ble stilt en del spørsmål. Et av spørsmålene lød:
"Hvilken enkelthendelse i kristen-Norge har sjokkert deg mest siste år?"
Formannen i Kirkerådet, B, svarte følgende på spørsmålet:
"Prost As holdninger. Jeg er sjokkert over at en prest går ut og er talsmann for rasediskriminering".
En av sjefredaktørende på dagjeldende tid var D og enqueten var laget av journalist E.
Ved stevning av 6. april 1989 til Oslo byrett reiste prost A privat straffesak mot B, X v/styrets formann, D og E. Han la ned påstand om straff, mortifikasjon og oppreisning.
I tilsvaret la de saksøkte ned påstand om frifinnelse. For det tilfelle at retten skulle finne at det påklagete utsagnet var ærekrenkende og rettsstridig, ble det anført at de saksøkte ville føre sannhetsbevis "for at prost A i sin støtte av Folkebevegelsen mot Innvandring og partiet Stopp Innvandringen har fremmet rasediskriminerende synspunkter, dvs. synspunkter som er nedsettende og krenkende for fremmede raser og religioner". Det ble lagt frem en rekke avisartikler samt materiale utsendt av Folkebevegelsen mot Innvandring og Stopp Innvandringen.
Saksforberedende møte ble holdt i Oslo byrett 23. januar 1990. A begjærte avskåret i følge rettsboken sannhetsbevis for at han har hatt synspunkter som er nedsettende og krenkende for fremmede raser og religioner. Han begjærte også avskåret bevisførsel om forhold som i tid ligger etter den beskyldning stevningen er rettet mot. Som hjemmel for avskjæring ble anført straffeprosessloven §295.
Oslo byrett avsa samme dag kjennelse med slik slutning:
"Begjæringen om avskjæring av sannhetsbevis tas ikke til følge."
A påkjærte kjennelsen til Eidsivating lagmannsrett. Han viste til at byretten hadde misforstått hva han hadde anført. Retten skulle bare avskjære bevisføring vedrørende synspunkter som er nedsettende og krenkende for fremmede religioner, og han gjorde gjeldende at lagmannsretten skulle avskjære bevisførsel om dette samt om forhold som i tid ligger etter 31. desember 1988.
Lagmannsretten avsa kjennelse 15. mars 1990 med slik slutning:
"1. Kjæremålet forkastes.
2. Spørsmålet om tilkjennelse av saksomkostninger utsettes".
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet gjelder lagmannsrettens tolkning av straffeprosessloven §295. Bevisførsel om uttalelser A har kommet med om andre religioner skulle vært avskåret under henvisning til denne lovbestemmelsen. Bevisførsel om dette er uten betydning for saken og er ytterligere egnet til å skade Dal. Bevisførselen må gjelde rasediskriminering som A skal ha gjort seg til talsmann for, og som i Aschehougs konversasjonsleksikon 5 utgave, bind 16 side 103 er definert som "forskjellsbehandling av mennesker på grunnlag av biologiske kjennetegn". Når det gjelder om forhold som i tid ligger etter 31 desember 1988 vises til Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse av 15. juni 1989 med lnr 885/1989.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"1. Bevisførselen i saken begrenses kvalitativt til å gjelde bevis for at prost A skal ha gjort seg til talsmann for diskriminering på grunnlag av rasemessige eller biologiske kjennetegn.
2. Bevisførselen begrenses i tid til å gjelde tidsrommet før 31. desember 1988.
3. Saksøkte utreder sakens omkostninger i forbindelse med kjæremålet."
B m fl viser i tilsvaret til at kjæremålsadgangen er begrenset til tilfelle hvor kjæremålet gjelder tolkning av en lovforskrift. Det gjøres gjeldende at kjæremålet ikke retter seg mot tolkningen av en lovforskrift. Forøvrig hevdes det at uttalelser som er nedsettende og krenkende for en eller flere fremmede religioner alene eller sett i sammenheng med andre uttalelser vil kunne være rasediskriminerende. Når det gjelder bevisføring som i tid ligger etter 31. desember 1988 vil de fremlagte bevis søke å belyse situasjonen på tiden for avgivelsen av det omstridte utsagn slik som byretten la til grunn.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"Prinsipalt: Kjæremålet avvises.
Subsidiært: Kjæremålet forkastes.
I begge tilfeller: Kjæremotpartene tilkjennes saksomkostninger for lagmannsrett og Høyesteretts Kjæremålsutvalg."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at det som kan prøves i det videre kjæremål bare er lagmannsrettens tolkning av en lovforskrift, jf straffeprosessloven §388 nr 3. Den konkrete lovanvendelse kan ikke prøves.
Den kjærende part gjør gjeldende at lagmannsretten ved å tillate sannhetsbevis som angitt i de saksøktes tilsvar, har tolket bestemmelsen i straffeprosessloven §295 uriktig. Dette kan utvalget ikke gi ham medhold i.
Lagmannsretten har sluttet seg til byrettens begrunnelse. De tilbudte bevis er funnet å kunne være av betydning. Bevisførsel om forhold etter at den beskyldning stevningen gjelder, ble fremsatt, er antatt å kunne være av betydning "i den grad slik bevisførsel søker å belyse forholdene på det tidspunkt beskyldningene ble fremsatt". Det er videre antatt at det ikke kan hevdes at betydningen av bevisførselen ikke står i et rimelig forhold til den skade som kan voldes fornærmede. Disse vurderinger kan ikke overprøves av kjæremålsutvalget i et videre kjæremål.
Det tilføyes at det ligger utenfor kjæremålsutvalgets kompetanse å ta standpunkt til hvorledes det utsagn saken gjelder, må forstås.
Etter dette blir kjæremålet å forkaste. Utvalget finner ikke grunn til å endre lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse, men finner at den kjærende part må ilegges saksomkostninger i det videre kjæremål. Omkostningene settes til kr 1.000.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler A til 1. B 2. X A/S v/styrets formann C 3. D 4. E i felllesskap 1.000 - ett tusen - kroner inne 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.