HR-1990-727-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1990-05-10 |
| Publisert: | HR-1990-00727s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 727/1990, jnr. 377/1990. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Christiansen, Halvorsen, Philipson |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §228, §270, §271, Straffeprosessloven (1981) §350, §359, §360, §162, §166, §183, §227, §229, §232, §257, §258, §272, §317, §318, §320, §364, §49, §62, §63, Alkoholloven (1927) §2, §44, §47, Legemiddelloven (1964) §22, §43, §364 |
Bergen byrett avsa 2. februar 1990 dom med slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1940, dømmes for overtredelse av straffeloven §228 første ledd, straffeloven §257, jfr. §258, straffeloven §257, straffeloven §317 første ledd jfr. §318, første ledd, straffeloven §271, jfr. §270 første ledd nr. 1, straffeloven §183, straffeloven §166, 1. jfr. annet ledd, og alkoholloven §47, jfr. §44, jfr. §2, alt sammenholdt med straffeloven §62 og §63, annet ledd, til en straff av fengsel i 2 - to - år og 8 - åtte - måneder.
Ved soning av straffen fragår 408 - firehundreogåtte - dager for utholdt varetekt.
Han frifinnes for forbrytelse mot straffeloven §232, jfr. §229, første ledd, 2. straffalternativ, to forbrytelser mot straffeloven §228, første ledd, forbrytelser mot straffeloven §162 første ledd, og §162 første ledd, jfr. §49, to forbrytelser mot straffeloven §257, jfr. §258, tre forbrytelser mot straffeloven §257, to forbrytelser mot straffeloven §317, første ledd, jfr. §318 første ledd, seks forbrytelser mot straffeloven §271, jfr. §270 første ledd nr. 1, forbrytelse mot straffeloven §271, jfr. §270, første ledd nr. 1, jfr. §49, straffeloven §272 første ledd 1. pkt., straffeloven §227 første ledd, straffeloven §166, 1. jfr. annet ledd, jfr. §49, og legemiddelloven §43 annet ledd, jfr. §22.
2. Sivilrettslig dømmes han til innen 14 - fjorten - dager å betale til Skadeforsikringsselskapet Vesta kr. 10.000 og kr. 100.000 og kr. 25.317,50, Tysnes Sparebank kr. 39.700,-, Hotel Norge kr. 485.891,-, Braathen Safe kr. 54.885,-, A/S Lufthavnsparkering kr. 114.800,-, Fatland Slakteri A/S kr. 25.525,44, og Bergen Bank kr. 992.120,-."
Når det gjelder saksforholdet og domfeltes personlige forhold, vises til byrettens dom.
Domfelte har anket over lovanvendelsen for så vidt gjelder domfellelsen etter tiltalebeslutningens post VIII f.
Høyesteretts kjæremålsutvalg finner det enstemmig klart at dommen i henhold til anken må oppheves for så vidt angår domfellelsen etter tiltalebeslutningens VIII f, jfr. straffeprosessloven §350 første ledd nr. 1 jfr. §359 annet ledd nr. 4, sammenholdt med §360 annet ledd nr. 8.
Tiltalens post VIII f gjelder overtredelse av straffeloven §271 jfr. §270 første ledd nr. 1 - bedrageri overfor RE BIL A/S. Gjerningsbeskrivelsen i tiltalebeslutningen omfattet handlinger begått 4. og 5. februar 1987. Byretten har om dette forhold bl.a. uttalt:
"Retten finner at det i dette tilfelle foreligger tilstrekkelige bevis til at tiltalte må bli å dømme for medvirkning. Det anses bevist at han i det minste har bragt deler av utbyttet med fra Oslo til Bergen etter første dags bedragerier, og det er svært lite sannsynlig at dette skjedde uten at tiltalte var eller ble informert om hva som foregikk og hvordan det ble utført. B hadde farget håret og hadde med seg egen frisør, og det kan da ikke ha vært noen tvil om at B søkte å forlede folk ved å utgi seg for en annen enn den han er. Det anses også bevist at tiltalte bragte med seg en såkalt "laminatmaskin" som han skjønte at ble benyttet til forfalskning av førerkort, og at han senere egenhendig hentet denne i Oslo. Disse forhold knytter ham slik opp til bedrageriene at retten føler seg overbevist om at tiltalte i dette tilfellet har vært med på det som skjedde på en slik måte at han må bli å dømme.
Han må, da han var i Oslo og hentet henimot en halv million kroner, ha forstått hva som foregikk og at virksomheten skulle fortsette bl.a. ved hjelp av den laminatmaskin han kom med. På denne måte har han medvirket til utførelsen av bedrageriene, eller i det minste til at de kunne fortsette. Han blir å dømme etter tiltalen på dette punkt."
Domsgrunnene er her ikke tilstrekkelige til at ankedomstolen for domfelte kan prøve lovanvendelsen med hensyn til om det forelå forsett og vinnings hensikt for de bedragerske handlinger som var begått av de andre impliserte før han hentet "henimot en halv million kroner" 4. februar 1987, eller om det her bare forelå etterfølgende bistand, jfr. straffeloven §320. Denne del av dommen må derfor oppheves. Da dette forhold er nøye knyttet til det straffbare forhold som fant sted 5. februar 1987, finner utvalget at hele domfellelsen under dette tiltalepunkt bør oppheves for at forholdet kan vurderes i sammenheng. Utvalget viser her til at man har samtykket i påtalemyndighetens begjæring om fornyet behandling for hovedparten av byrettens dom, og at påtalemyndigheten har anført at man i tilfelle av opphevelse av nærværende domfellelse vil utta ny tiltale.
For de øvrige forhold domfelte er dømt for, finnes straffen passende å kunne settes til fengsel i 2 år, se straffeloven §364.
Domfelte hadde frem til byrettens dom sittet i varetektsfengsel i 408 dager. Han har siden byrettens dom hatt ytterligere 97 dager i varetektsfengsel og skal ha varetektsfradrag med 505 dager.
Domsslutning:
1. Byrettens dom med hovedforhandling oppheves forsåvidt
A er domfelt etter tiltalebeslutningens post VIII f for overtredelse av straffeloven §271 jfr. §270 første ledd nr. 1.
2. Straffen for de øvrige forhold, jfr. straffeprosessloven §364, settes til fengsel i 2 -to- år. I straffen fragår i alt 505 -femhundreogfem- dager for varetektsfengsel.