HR-1990-79-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1990-03-01 |
| Publisert: | HR-1990-00079k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 79 K/1990, jnr 44A/1990 |
| Parter: | Joar Skjelten mot A/S Christiania Bank og Kreditkasse. |
| Forfatter: | Christiansen, Skåre, Langvand |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §404, Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §167, §2, §234 |
A/S Christiania Bank og Kreditkasse, heretter betegnet Kreditkassen, kjøpte eiendommen gnr. 28 bnr. 408 i Haram på tvangsauksjon og fikk sitt bud stadfestet ved Nordre Sunnmøre namsretts kjennelse 25. august 1988.
2. november 1988 sa Kreditkassen Joar Skjelten opp til fraflytting med 1. måneds varsel under henvisning til tvangsfullbyrdelsesloven §167 annet ledd.
Joar Skjelten flyttet ikke, og Kreditkassen krevet ham deretter utkastet. Nordre Sunnmøre namsrett avsa 2. oktober 1989 kjennelse hvoretter Skjelten ble kastet ut i medhold av tvangsfullbyrdelsesloven §234 tredje ledd.
Joar Skjelten påkjærte namsrettens avgjørelse til Frostating lagmannsrett som ved kjennelse 21. november 1989 stadfestet namsrettens kjennelse.
Joar Skjelten angrep lagmannsrettens kjennelse ved skriv sendt pr. telefax 11. desember 1989. Lagmannsretten anså at skrivet ikke tilfredsstilte loven krav til kjæremål, og ga frist til 22. desember 1989 med å fremkomme med nærmere begrunnelse. Innen fristen søkte Skjelten om forlenget frist til 10. januar 1990 fordi han var bortreist og ikke hadde adgang til nødvendige dokumenter. Frostating lagmannsrett innvilget fristforlengelse som omsøkt.
I "anke" datert 10. januar 1990, mottatt av lagmannsretten 11. januar 1990, har Joar Skjelten under henvisning til forliksklage mot Kreditkassen med krav på kr. 757.300,- krevet at utkastelsesbegjæringen ikke skal tas til følge fordi han nå skal få en rettslig vurdering av motkravet og fordi penger fra byggelånskonto ble tatt ut uten hans samtykke.
Kreditkassen har tatt til motmæle i kjæremålet uten å nedlegge formell påstand.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålet retter seg mot lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål, og utvalgets kompetanse er da begrenset etter tvangsfullbyrdelsesloven §2, jf tvistemålsloven §404. Utvalget kan prøve om det foreligger feil ved lagmannsrettens tolking av en lovforskrift eller ved saksbehandlingen i lagmannsretten.
Kjæremålet gjelder ikke forhold som utvalget kan prøve, og må avvises. Det er ikke krevet saksomkostninger for behandlingen i utvalget.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet avvises.