Hopp til innhold

HR-1990-799-S

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato: 1990-05-16
Publisert: HR-1990-00799s
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: L.nr. 799/1990, jnr. 552/1990.
Parter:
Forfatter: Halvorsen, Philipson, Gjølstad
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §257, Straffeprosessloven (1887) §171, §174, §184, §185, §258, §291, Straffeprosessloven (1981) §388


A, født xx.xx.1963, er siktet for overtredelse av straffeloven §257 jfr. §258, §257 og §291.

Han ble av Telemark politikammer begjært varetektsfengslet for 4 uker med hjemmel i straffeprosessloven §184 jfr. §185 jfr. §171 første ledd nr. 3 jfr. §174.

Skien og Porsgrunn forhørsrett avsa kjennelse 27. april 1990 med slik slutning:

"A, født xx.xx.1963 tillates holdt i fengslig forvaring frem til fredag 25. mai 1990 kl.15.00."

A påkjærte kjennelsen til Agder lagmannsrett som avsa kjennelse 30. april 1990 med slik slutning:

"Kjæremålet forkastes."

A har påkjært kjennelsen videre til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han anfører at lagmannsretten har begått feil i saksbehandlingen. Retten har i kjennelsen side 2 lagt til grunn at siktede har erkjent et "innbruddstyveri". Dette skal være "tyveri av jakke".

Telemark politikammer har ikke hatt kommentarer til kjæremålet.

Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål over fengslingskjennelse avsagt av forhørsretten. Utvalgets kompetanse er her begrenset etter straffeprosessloven §388 nr. 2 og 3. Kjæremålet retter seg mot lagmannsrettens saksbehandling, nemlig at lagmannsretten feilaktig har lagt til grunn at siktede har erkjent å ha begått et innbruddstyveri 4. desember 1989, mens siktede bare har tilstått simpelt tyveri.

Siktede har rett i at lagmannsretten her har begått en saksbehandlingsfeil, men denne feil kan åpenbart ikke ha hatt innvirkning på innholdet av lagmannsrettens kjennelse. Kjæremålsutvalget viser her til den begrunnelse lagmannsretten for øvrig har gitt og også til den utførlige begrunnelse i forhørsrettens kjennelse som lagmannsretten i det vesentlige tiltrer.

Kjæremålet blir etter dette å forkaste.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

Kjæremålet forkastes.