Hopp til innhold

HR-1990-88-K

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato: 1990-03-09
Publisert: HR-1990-00088k
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Lnr 88 K/1990, jnr 44/1990
Parter: Svein Hovlands konkursbo (advokat Alfred G Kvamme) mot Svein Hovland A/S (advokat Ole R Berg-Olsen).
Forfatter: Holmøy, Halvorsen, Backer
Lovhenvisninger:


Entreprenør Svein Hovland ble slått konkurs ved Bergen skifteretts kjennelse 9. april 1987. Ved henvendelse 11. mai 1987 til Sparebanken Vest fikk bobestyreren i konkursboet sperret konto xxxx med innestående kr. 193.229,04. Denne kontoen var registrert på Svein Hovland.

Ved begjæring 15. juni 1987 til Bergen Skifterett fra Svein Hovland A/S ble det bedt om at bobestyrerens vedtak om sperring av kontoen ble opphevet. Det ble gjort gjeldende at Sparebanken Vest hadde begått en feil ved opprettelsen av kontoen slik at det på bankens registerkort var utelatt A/S etter Svein Hovland.

Bergen skifterett avsa kjennelse 17. november 1987 med slutning om at Svein Hovlands konkursbo ble frifunnet, og ved Gulating lagmannsretts kjennelse 23. mars 1988 ble kjæremål fra Svein Hovland A/S forkastet.

Det stod kr. 212.223,66 inkludert renter på kontoen da beløpet 12. juli 1988 ble overført fra banken til Svein Hovlands konkursbo.

Ved stevning 1. mars 1989 til Bergen byrett reiste Svein Hovland A/S søksmål mot Svein Hovlands konkursbo. Svein Hovland A/S gjorde gjeldende at det ved kjennelsene 17. november 1987 og 23. mars 1988 bare ble avgjort at bankinnskuddet fortsatt skulle være sperret, og at spørsmålet om eiendomsrett til bankinnskuddet ikke var rettskraftig avgjort. Det ble lagt ned påstand om at pengene skulle tilbakeføres til kontoen og at bankinnskuddet tilhørte Svein Hovland A/S. I tilsvaret påstod konkursboet at det var rettskraftig avgjort at konkursboet kunne beslaglegge bankinnskuddet og at dette var rettmessig i forhold til Svein Hovland A/S.

Bergen byrett avsa 5. oktober 1989 kjennelse med slik slutning:

"1. Saken avvises.

2. Innen 2 - to - uker fra kjennelsens forkynnelse betaler saksøker til saksøkte kr. 30.000,- - trettitusen -, til dekning av saksomkostninger."

Svein Hovland A/S påkjærte byrettens kjennelse til Gulating lagmannsrett som 5. januar 1990 avsa kjennelse med slik slutning:

"1. Saken fremmes.

2. Saksomkostningsspørsmålet utstår."

Lagmannsretten kom til at eiendomsretten til bankinnskuddet ikke var avgjort ved de tidligere kjennelser 17. november 1987 og 23. mars 1988 og saken måtte derfor fremmes.

Saksforholdet går ellers frem av lagmannsrettens kjennelse.

Svein Hovlands konkursbo har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det gjøres gjeldende at lagmannsretten i kjennelse 23. mars 1988 rettskraftig har avgjort at bankinnskuddet inngår i bomassen og at søksmålet derfor skulle vært avvist. I en omfattende kjæremålserklæring som i det vesentlige retter seg mot lagmannsrettens bevisvurdering er det lagt frem en hel rekke nye dokumenter. I prosesskrift 2. februar 1990 er kjæremålet angitt å gjelde lagmannsrettens tolkning av lagmannsrettens kjennelse av 23. mars 1988, og den rettsanvendelse som ligger til grunn for denne tolkning.

I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:

"Bergen Byretts kjennelse av 5. oktober 1989 stadfestes.

Svein Hovland A/S dømmes til å betale saksomkostninger for lagmannsrett og Høyesterett."

Svein Hovland A/S gjør i et omfattende tilsvar gjeldende at lagmannsrettens kjennelse er riktig. Det gjøres også gjeldende at Svein Hovland A/S skulle vært tilkjent saksomkostninger for lagmannsretten.

I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:

"Gulating Lagmannsretts kjennelse i sak 155/89 av 5. januar 1990 punkt 1 fastholdes mens punkt 2 endres dithen at den kjærende part betaler saksomkostninger for såvel byrett som lagmannsrett som Høyesteretts Kjæremålsutvalg."

Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:

Det foreligger et videre kjæremål over lagmannsrettens kjennelse i en kjæremålsak. Kjæremålsutvalgets kompetanse er da begrenset til en prøving av om det foreligger noen feil ved lagmannsrettens saksbehandling eller tolking av en lovforskrift. Da lagmannsrettens kjennelse går ut på at saken fremmes, får unntaksregelen i §404 nr. 1 ikke anvendelse.

Som nevnt er kjæremålet i dette tilfelle angitt å gjelde lagmannsrettens tolking av den tidligere lagmannsrettskjennelse av 23. mars 1988, og den rettsanvendelse som ligger til grunn for denne kjennelse.

Lagmannsrettens standpunkt med hensyn til hva som er rettskraftig avgjort, bygger på en konkret vurdering som utvalget ikke kan prøve. Utvalget kan ikke se at lagmannsretten ved denne vurdering har bygget på en uriktig tolking av noen lovforskrift. Noen feil ved lagmannsrettens saksbehandling er ikke påberopt.

Kjæremålet blir etter dette å forkaste.

Utvalget er enig med kjæremålsmotparten i at saksomkostningsspørsmålet i avvisningssaken ikke kan utstå til den dom eller kjennelse som avslutter saken vedrørende realiteten. Når det gjelder saksomkostninger i avvisningssaken, vises til at lagmannsretten har funnet at kjæremålet har budt på atskillig tvil. Utvalget finner at saksomkostninger ikke bør tilkjennes for byretten og lagmannsretten. Kjæremålsmotparten må imidlertid tilkjennes saksomkostninger for kjæremålsutvalget. Saksomkostninger her tilkjennes med 10.000,- kroner.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

1. Kjæremålet forkastes.

2. Saksomkostninger for byretten og lagmannsretten tilkjennes ikke. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Entreprenør Svein Hovlands konkursbo til Svein Hovland A/S 10.000 - titusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.