HR-1990-90-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1990-03-09 |
| Publisert: | HR-1990-00090k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 90 K/1990, jnr 28/1990 |
| Parter: | A (advokat Karsten Gjone) mot B (advokat Peter Bjørnskau). |
| Forfatter: | Holmøy, Halvorsen, Backer |
| Lovhenvisninger: | Barneloven (1981) §6, Tvistemålsloven (1915) §180, §299, §404 |
B fødte 21. januar 1978 et barn som fikk navnet C. Barnet ble født utenfor ekteskap. A vedtok farskapet 15. februar 1978 etter lov om born utanom ekteskap §12 første ledd nr. 1.
Ved stevning av 2. februar 1989 til Tønsberg byrett reiste A sak mot B og datteren C med påstand om at han skulle kjennes ikke å være far til barnet. Det ble holdt et saksforberedende rettsmøte 29. juni 1989 der byretten avsa kjennelse med slik slutning:
"Farskapssak reist av saksøkte i sak nr. 31/89 A avvises."
Saksøkte er feilskrift for saksøkeren.
A påkjærte byrettens kjennelse til Agder lagmannsrett som 8. desember 1989 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Kjæremålet forkastes.
2. A tilpliktes innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens kjennelse å erstatte B og hennes datter C saksomkostninger for lagmannsretten med kr. 1.000,- - kronerettusen -".
Lagmannsretten var enig med byretten i at A hadde oversittet tre-månedersfristen i barneloven §6 tredje ledd for å reise sak, og at det ikke forelå særlige grunner som talte for å gjøre unntak.
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet gjelder lagmannsrettens bevisbedømmelse og lovanvendelse og de anførsler som tidligere er gjort gjeldende fastholdes. Det må legges betydelig vekt på at motparten aksepterer å ta blodprøve av seg og barnet. Likeledes må det ved vurderingen av særlige grunner i barneloven §6 tredje ledd legges vekt på at byretten ikke har gitt ham tilstrekkelig bistand, jf. tvistemålsloven §299 og 119 annet ledd. Lagmannsretten har tatt feil når det i betydelig grad har lagt vekt på rykter som A har hørt.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"1. Farskapssak nr. 31/89 A for Tønsberg byrett tillates fremmet.
2. B tilpliktes å betale saksomkostninger til A, eventuelt til det offentlige, for alle rettsinstanser."
B gjør gjeldende i tilsvaret at lagmannsrettens kjennelse er riktig og at kjennelsen derfor må stadfestes.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"1. Agder lagmannsretts kjennelse stadfestes.
2. B tilkjennes saksomkostninger."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Det foreligger et videre kjæremål over lagmannsrettens kjennelse i en kjæremålssak. Utvalgets kompetanse er da begrenset til å prøve om det foreligger noen feil ved lagmannsrettens saksbehandling eller tolking av en lovbestemmelse, jf. tvistemålsloven §404 nr. 2 og nr. 3. Kjæremålet er angitt å gjelde lagmannsrettens bevisbedømmelse og lovanvendelse. Bevisbedømmelsen kan ikke prøves av utvalget ved videre kjæremål. For øvrig er kjæremålet rettet mot lagmannsrettens vurdering av om det er grunnlag for unntak fra treårsfristen for saksanlegg etter barneloven §6 annet ledds siste punktum. Det er her tale om en konkret rettsanvendelse fra lagmannsrettens side som heller ikke kan prøves ved videre kjæremål.
Kjæremålet blir etter dette å avvise, idet det gjelder spørsmål som kjæremålsutvalget ikke kan prøve ved videre kjæremål. Den kjærende part må pålegges saksomkostninger også for kjæremålsutvalget, jf. hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd. Saksomkostninger tilkjennens med 1.000,- kroner.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålet avvises.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler A 1.000, - ettusen - kroner til B innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.